Lykkes Liten
Hva skal til for å lykkes som liten bedrift? Vi snakker med gründere, ledere og andre entusiaster og tar et dypdykk i deres hverdag for å se på hva som skal til for å skape en god bedrift. Hva driver folk, og hva skjer når en ikke lykkes?
Lykkes Liten
5 på topp, Frank Vikingstad: om oppstarten, ledelse, gründertips, salg, og hva han skal gjøre nå.
I en liten periode gir vi ut de 5 mest populære episodene i forhold til nedlastingstall. Nummer 4 i rekken er Frank Vikingstad. Introduksjon fra originalepisoden:
I dag snakker vi med it-gründer Frank Vikingstad. Frank har vært med på et IT-eventyr og har bygget opp Sysco til å bli en ledende teknologileverandør til energibransjen i Skandinavia. Suksessen har gjort selskapet attraktivt og Sysco har blitt kjøpt opp og nå er en del av Cegal.
Vi snakker om oppstarten, daglig leder sin rolleutvikling etter som en bedrift vokser, råd og tips til gründere og hva Frank skal gjøre fremover.
Episoden er produsert av Gründerloftet - regionens mest inspirende arbeidsplass for deg som driver egen bedrift.
Hei og velkommen til Lykkesliten. Selv om podcastarkivet vårt fortsatt er ganske ungt, har vi hatt noen fantastiske samtaler med grønnere investorer og andre som på en eller annen måte er involvert i startup-økosystemet. Vi gjør derfor nå en rerun der vi tar deg fem mest avspilte episoderne og kjører deg noen måneder nå fremover. Vi håper du får like mye glede av disse episoderne som vi har fått, for her får dere masse gode tips. Dere får noen historier som ikke har blitt fortalt før og masse annet gull som er verdt å ta med seg Nyt episoden. Vi må også takke våre partnerer og sponsorer. Først ut, hagla Finans. Det er regnskapsbyrået som er engasjert, kompetent og en ansvarlig lagspiller for små og mellomstore bedrifter.
Speaker 1:Jeg har brukt det selv, bruker det fortsatt og er stålende fornøyd med den gode servicen de klarer å levere. Så er det V-Strategy, markedsbyrået som spesialiserer seg på å skredde syv strategier for både små og store bedrifter. Du bør sjekke deg ut og dyktige check et view strategy Og så grunndalofte, da selvfølgelig regions mest inspirerende arbeidsplass for deg som driver din egen bedrift. Ja, velkommen til studio Frank, til den store podcasten. Lykkesliten, takk for det. Og Marius med faste sidekick, takk for at jeg var tilbake. Jo, det er godt å være tilbake. Jeg tenkte først skulle bare høre litt med deg, marius, om det er noe nytt med Flow Ventures og Flow-ekslatoren og grunndaloftet.
Speaker 1:Har du noe å melde?
Speaker 2:Ja, det skjer mye. Kanskje vi kommer litt tilbake på investeringer og flow-ventures i løpet av praten med Frank, for der snakker vi jo det sammen. Men på Grunnerloftet, så har det vel vært mest opphusning i det siste. Vi har endelig blitt klar på de nye lokalene våre, så nå er det både værme og lys og internett, og Det har gått litt mye tid på Endre ting. kanskje en stor milepel for Grunndalofte var i dag faktisk å flytte inn i Norge og fikk kontorplass hos oss. Åja, hvem som?
Speaker 1:sitter der da.
Speaker 2:Hans Christian Torske, som sitter på Norge og Rogaland, som har fått en plass der. Det har vi jobbet med. I Grunndalofte Strategien har det vært et mål for dag 1, å få samlet litt av seg. Grunndaloft er avgrunnet for Grunndaloft, men de har mye virkemiddelapparatet, så de har lyst å samle alt på en plass. Jeg tror det gjør det enklere for de som trenger hjelpen å manøvrere og finne de som kan hjelpe dem. Så å få Innovation Norge.
Speaker 1:Mange på Grunnerloft allerede som har fått støtte fra Innovation Norge, blant annet oss.
Speaker 2:Ja, flere og flere. Dere fikk jo. I tinget det var jo rett før påske fikk dere støtte på en sånn kommersialiseringstilskudd og flere som har søkt og fått godkjent nå.
Speaker 1:Så det betyr jo både, at det er under loftet nå, som setter seg og vil opp og frem. Så bra.
Speaker 2:Før vi går videre til Frank hva skjer med tingene? Jeg har sett at du har vært på offerten i det siste, men har egentlig ikke snakket så mye siden du satt her sist. Nei, det går litt i etter.
Speaker 1:Vi holder på å utvikle produktet vårt. Vi hadde jo til en MVP siste gang vi snakket, tror jeg versjon 2, basert på kundetilbakemeldinger. Den har blitt veldig bra. Så var vi nede i Barcelona forrige uke på verdens største sjømatmesse og snakket med kunder, og målet var egentlig å få tilbakemelding på produkten, altså stå fysisk foran folk og vise deg produkten, men også prøve å få kunder til å bli kunder. Så en del Prosessen er at du skal få kunder til å betale for produkten etter slutt. Så vi nådde målet vårt. Vi har ti stykker nå som har blitt enige om ting da De må bli kunder fra dag 1, som statskunde. Men det er å begynne med å teste produkten i 30 dager og gå over til fastbetalende hvis det er fornøyd Fantastisk. Hvordan var velverturen da? Vel, gode tilbakemeldinger på produkter og masse innspill, ikke minst på funksjonaliteter. Der ønsker å ha en sånn type software som vi bygger. Så det var en veldig bra tur. Og så var det jo kjekt med 20 grader og tapasbarag da. Ja, men det er kjekt å reise igjen.
Speaker 2:Hva tenkte du helt til slutt, og hva har du for meg å gå videre til, som du har lagt på?
Speaker 1:Jeg har to møter i dag og har flere møter denne uka her, og jeg møter jo blant annet dere neste uke. Så det går litt i ett. Vi hadde jo en del sånne førstegangsmøter før påske, og nå møter vi igjen de som er interessert for å møte to, og så ønsker vi å lukke runden før sommeren. Absolutt, det blir veldig spennende. Så til neste podcast, så har vi forhåpent å vise en nyhet om at noen av oss har kanskje gitt oss et tilbud for å se over til deg, frank. Du har jo vært lenge game, du har bygget opp bedrift, du har solgt bedrift, og nå er du ute av sysko.
Speaker 3:Ja, faktisk en litt spesiell dag i dag, når det er sysko. Jeg har faktisk en litt spesiell dag i dag når det er sysko, for i dag finnes det ikke noe sysko lenger. I dag er det offisielt at jeg er en gutten av dem til segal og etter fusjonen mellom sysko og segal. Så jeg har jo vært et sånt start av hyre med dem siden jeg har satt segal og sysko. Men det er sant at jeg er ute helt da, jeg er fortsatt tredjestusentasjonær.
Speaker 1:Ok, og jeg er fortsatt i styret. Greit, så du har solgt inn en laks og tokker ut av den daglige arbeidsoppgavene.
Speaker 3:Jeg er ikke ansatt lenger, så det er jo en stor forskjell, selvfølgelig, for min del. Ja, det er greit.
Speaker 1:Men hvordan er det jo, at sysko skal bli tatt av, altså merkenavnets sysko forsvinner. Da er det noe du kjenner på.
Speaker 3:Altså, jeg tenker, at jeg skal ha akkurat fått min nye båt, så da skal jeg kalle den for sysko.
Speaker 1:Hvorfor tatt du den alltid Logon også, da Du har brukt penger på den merkevalen som du måtte være på?
Speaker 3:Det er den nye loven, kanskje Ja ja, så det er spennende Jo det er klart.
Speaker 3:Kanskje jeg er vemodig, men det er jo ikke egentlig det. Det var jo egentlig en beslutning som vi tok allerede tilbake igjen i 2016. For min del som personlig, i forhold til å skille seg med eller gi fra i et selskap som jeg har vært med å bygge opp fra starten jeg har brukt det siste 15-20 år på Sånn at det har gått veldig bra. Jeg er helt komfortabel med det. Jeg har jo aldri vært noen eneier eller liksom. Det har liksom ikke vært et sånt mitt sysko. Det har vært et prosjekt. Det har vært en grunnergjeng som har vært med å bygge opp og masse flinke folk som har bidratt gjennom mange år. Så er jeg veldig komfortabel med det. Det er liksom ikke noe familiebedrift.
Speaker 1:Det er ikke det som jeg er i Nei, riktig, og vi skal komme litt tilbake til det, men tenkte vi kunne begynne litt på begynnelsen. Kanskje Det er litt interessant for folk å og tre ut av kanskje du hadde en jobb du, som alle andre, valgte på et eller annet tidspunkt å bli grunder.
Speaker 3:Hvordan var den prosessen for deg? Velgen til å bli grunder kom jo alt for sent sett for min del, Jeg var jo godt over 30 år da jeg bestemte meg for det, Faktisk litt sånn tilfeldig for det første enkeltmannsforetaket jeg startet. Det var faktisk en del av historien til Deep Ocean. Åja, For han som jeg satt og akkurat var blitt ny kollega med i den gangen, når jeg hadde en helt vanlig jobb og var ansatt selv. Han fikk en telefon, og så merket jeg på han at han ble litt stille og rolig og litt alvorlig. Og så snudde han seg til en gittepås, sånn at han hadde fått tilbud om å være med som IT-ansvarlig på Deep Ocean-reisen. Og så så jeg at det var til å kjøre på. Det må jo bli knaget. Og så var det. Bare noen uker etterpå. Så ringte han meg, for da trengte han min kompetanse i prinsbe med da på den tiden. Hva gjorde du da?
Speaker 3:Da var jeg i et firma som heter Infosenergi. Den gangen Ja, og dere vet mye ofte at energibransjen er litt del av den energi på en måte. Kompetansen som følte inn i Susko da kom fra. Og jeg skal jo si, at det var i hvert fall sånn, at han trengte den databasekompetansen som jeg hadde og gi et prosjekt i Deep Ocean for å bygge strukturen i verktøyene som vi trengte der på serverene, altså ut på båtene. Så gjorde jeg et prosjekt, og da trengte jeg det med å få tak for å kunne fakturere det. Så lå det liksom bare litt sånn til bakgrunnen en periode. Så var det vel mer litt senere i veien at jeg begynte å få inn i det firmaet. Det ble solgt noen ganger, og så ble det plutselig veldig mye sjefer som var veldig langt vekk og som ikke skjønte egentlig hva de holdt på med. Jeg hadde jo ansvar for en del flinke folk der og burde ikke ansette flere folk. Så fikk jeg beskjed om at denne skal vi kutte, du må si opp ti prosent av det som er i din stab.
Speaker 3:Det var gjeldtårlig. Det ble meningsløst å drive og jobbe og gi alt du synes du skal ha stå på for kunden.
Speaker 3:Så kom det sånne idiotiske det var et behov i markedet for det du ikke gjorde Ja, ja, jeg ba om å få ansett fem nye menn, og så bekymret man å se opp to Ok. Så dermed ga det seg noen meldinger, og det tappet meg for energi. Jeg mistet liksom bare lysten. Så jeg gjorde en relativt kort prosess og sa opp det, og så dro jeg i gang det enkeltmessige foretaket jeg hadde, og så holdt jeg på med det i relativt korte stund og ble solgt ut av LCD, og så tenkte jeg, at det er greit å få med noen andre som kan være med og gjøre.
Speaker 1:Ja, for du legde ut timene dine, og du kunne ikke legge ut to timer for en. For en måte holdt det på seg.
Speaker 3:Samtidig så satt jeg med ganske kritiske systemer å jobbe med og ble veldig personavhengig av meg, Og dermed så var det greit å få inn noen som var flinkere enn meg på det jeg gjorde. Det var liksom det jeg fikk på plass, Så det var litt tilfeldig. Så ble vi fire andre fra starten av i Sysko.
Speaker 1:Så det er dere fire som jobber sammen for det. Prosjektene i Deep Ocean som etablerte Sysko.
Speaker 3:Neida, det var kun jeg som hadde vært involvert i Deep Ocean. Andre jobbet i Hyro og et par av de andre jobbet fortsatt i det firma, som jeg sa opp ifra, men det vi hadde felles var at vi hadde jobbet sammen i det samme selskapet.
Speaker 1:Ok, og hva var forretningsidéen i sysker?
Speaker 3:da Den er ganske enkel, Og det er veldig mye det samme enn jeg i dag. Det var liksom det å beholde fokuset på energibehovet hos energikundene, for vi visste at de hadde behov for den kompetanse vi hadde. Og så hadde vi vært gjennom 2000-tallet der og dotcom-krisen. Da så man at det var jo veldig mange andre i bransjen som sleit, Mens vi som jobbet mye mot energiselskap vi hadde det ganske greit, for det lå mye mer på det jevne, for å si det sånn, Og det synes vi får en del av de kundene inn i Cisco. Så er det trygt og greit å ha med en buffer der mot svingene i markedet. Det andre var jo spisskompetanse vi hadde på Oracle-databaser som var ganske kjønne og som ikke er sånn typisk område som IT-selskap flest har.
Speaker 3:Så det var noe vi hadde bygget litt unikt opp Og som gjorde at vi veldig tidlig kunne gå inn og få en sertifisering på kompetansen vår og kunne bruke det aktivt ut i markedet Og at vi kunne selge nisjebasert på at vi er best på dette området Og at noen kan selv ikke basere på at de er best på dette området.
Speaker 1:Hvis du skal forklare noen som ikke har noen som helst teknologibakgrunn og aldri har hørt om Sysko, hvordan?
Speaker 3:skal du forklare, hva dere egentlig leverer i Sysko. Vi solgte jo timer og konsulenttjenester inn i de segmentene som jeg har snakket om, enten til energibransjen eller innenfor det teknologiområdet som er, tok ut.
Speaker 3:Det er jo en konkurrent av Microsoft, kan man si. Så det ene eller det andre var, at vi ganske raskt, tidlig begynte å bygge tjenester. Så vi bygde opp drifttjenester og paketerte løsninger som gjør at du kan selge heller på en månedsbasis med fast innhold i en leveranse. Det er å ta ansvar på vegne av kunden for deler av IT-driften. Det er en kombinasjon jeg jobber med samtidig, som jeg gjorde litt softwareutvikling og prosjekter på siden og har hatt ganske stor suksess med den kombinasjonen.
Speaker 1:Hadde dere behov for noe oppstartskapital, eller var det bare å fakturere timer for dagen, at det gikk greit?
Speaker 3:Ja, for starten av så hadde vi, vi finansierte jo og tok jo lønn på den måten, at vi fakturerte timene våre og hadde relativt god kontroll på det for starten av.
Speaker 3:Jeg tok jo med en del versjonen av Susco. Dermed tok vi veldig nøkter om lønn, alle sammen flatt nivå, uten over tid og sånn, så vi hadde begrenset kostnadene. Men det vi gjorde i et ganske kort tid. Så konseptualiserte vi en spesiell løsning for å kunne tilby it-drift for energibransjen. For det var det vi visste veldig mye ekstra om, og det mente, vi må kunne bygge opp noe annet. Og tilfelligheten gjorde at vi var ute og letet for så vidt etter industrielle samarbeidspartnere som kunne holde server om og ta av seg det fysiske. Så kunne vi komme an med spisskompetansen på toppen av det og hadde litt ulike møter med større aktører på det. Og litt tilfeldigvis via kunder som jeg hadde snakket med, så fikk jeg plutselig en telefon inn fra Oslo en dag og det var bare etter cirka et år, etter vi startet opp i sommeren i 2004, med et finansmiljø i Oslo som aldri jeg hadde hilset på før, men som var det investeringsselskapet til Petter Olsen, broren til Fred Olsen, som hadde satt opp, og de hadde hørt noen rykter om at vi hadde noen spennende som gav inn mot energibransjen og de hadde liksom diskutert at et sånt konsept hadde blitt tro på. Så de had å høre hva det var for noe. Så det ble jo litt spesielt for meg.
Speaker 3:Jeg husker meg og Bjarne Hareide, som var styreleder fra starten av i Sysko, som har vært med meg som mentor i mange år. Vi sette da hele nettet og før vi skulle ha det møtet de kom til Haugesund 2, finansfolkene og vi skulle ha en viktig presentasjon og fortelle om alle våre gode planer og at vi trengte mye penger til å realisere det. Og den økta på PowerPoint som Bjarne hjalp med med den gangen, den har jo betalt seg godt.
Speaker 3:Jeg endte i hvert fall med at vi hadde en god, fikk en god dialog og vi hadde en plan for hva vi skulle gjøre og hadde fått det ned på en presentabel måte og fikk jo da allerede til så kort tid en prisning på 10 millioner på selskapet og så gjorde det en emisjon på 34 prosent av aksjene. De hadde en modell hvor de hadde det som en, de var med i å gå ved på den tiden og de gikk til veldig kompetent. Så vi kom inn i en liten familie med IT-selskaper og sånt, så vi syntes det var veldig interessant og vi fikk fem millioner plutselig på bordet som vi kunne bruke til å gjøre den settsringen Ja så bra?
Speaker 1:Og hva brukte dere av penger? Var det snakk om å ansette flere folk da, eller?
Speaker 3:hvordan gikk dere videre da? Ja, det var da vi startet med å lage den første treppetrinsplanen, og det har vi liksom brukt videre i videreutviklingen av syskene. Vi har laget oss tre-fire eller fire-femårsplaner med noen konkrete steg på å beskrives og tall på hvor mange skal vi ansette, hva som omsetning skal vi gjøre, hva som nye produkter eller tjenester skal vi bygge og så videre. Og så gjør man det veldig visuelt og så selger man det inn tidlig inn i organisasjonen og så forteller man at her blir det endringer og her skal det skje nye ting hele veien. Og hvis du er en type som ikke liker det, så er det kanskje ikke rett til plassen å være Så.
Speaker 3:Vi prøvde å selge inn det som det kjekkeste du kunne være med på i livet Og lykkes, tror jeg, ganske godt med det. En av de mye som lykkes med når man så i retrospekt og tilbake igjen på den perioden med firmamentet ditt. Det sier mest årene. Vi gjorde omtrent alt det vi sa vi skulle gjøre. Vi ansatte folk, vi økte omsetningen, vi fikk inn kunder og gjorde alle mye på det, men vi greide aldri å bruke pengene opp.
Speaker 1:Vi tjente pengene og verdt det.
Speaker 3:Vi tenkte strengt, at det ikke var pengene.
Speaker 1:Nei, så har har ikke tenkt å solgte aksjer av noe av det egentlig.
Speaker 3:Nei, og det var jo for så vidt heller uheld eller hva skal jeg si. Det var jo i rett. Før finanskrisen. Så hadde de lagt om strategien og Olsen hadde bestemt seg for, at han skulle heller sette seg på eiendom i Spania enn IT. Så han solgte seg ut av alle de store IT-investeringene sine og begynte å investere i Spania. Han gjorde sikkert mye annet, men i hvert fall det var noe av deres penger som gikk til. Han hadde gjort det bra på IT. Det har gjort det bra på IT. Men hvis du ser IT-tid, så tror jeg ikke det var det. Nei, det tror jeg ikke heller.
Speaker 3:Noen sparinger gikk ikke så bra i finanskrisen, og da ble vi litt sånn mellom Berken og V1, for vi var så små at de kunne bare på en måte sitte med oss videre, mente de. Men da hadde vi heldigvis fått inn et ganske brukbart styre. Vi hadde Ståle Karlsen med, vi hadde Torul Vidberg med, og vi hadde Bjørn og Harvey med, og da tog vi meg sammen, husker jeg, og det var en ganske viktig prosess for oss da, for da tog vi meg sammen og så hadde vi møte med og si, at vi hadde så lyst til å være eier dere Videre. Hvis det er sånn at nå, når vi vet, at vi ikke skal investere mer, for da vil det bli en rette eier i videre fase for oss. Så nå vil vi kjøpe aksjen tilbake igjen sammen. Så gjorde vi noen forhandlinger på det og så gikk vi så langt og litt ekstra penger og så fikk vi finansiert tilbakekjøpet.
Speaker 3:Ja, det var en bra avgjørelse.
Speaker 1:Etter det tok jeg gjerne den største posisjonen. Ja, når du har sånn styre, er deg med som eier også, eller hvordan gjorde dere den biten?
Speaker 3:Nei, jeg har et spørsmål. Det er individuelt, det er ikke en preferanse i en harve. Så Bjørn Harve, han valgte aldri, eller han var det, at han var ikke opptatt av å eie aksjer, mens Stolkarsen, for eksempel, han hadde vel blitt med i styret, hvis ikke han hadde fått, han var ikke opptatt av å få noen hundre av. Så det er litt et kasse på en måte. settingen har han og hvordan, erfaringen har. Og det gikk vel sånn at symbolisk så ga han en syskoaksje til Bjørn Harald på 10 års jubileumet mitt, for da synes jeg at det var veldig greit. Ja, ja, ja. Og av det til så tror jeg jo kanskje at Carlsen er den som er mest fornøyd med å ha en aksje. han er før aksjen er ennå i sysko.
Speaker 1:Ja, men når Ja og når du har med en styremedlem som eier hvor mye forventer du tilbake av det da?
Speaker 3:Nei, men jeg har jo sånn som jeg har tenkt. Så har jeg på en måte plukket og prøvd å få med styremedlemmer som har en eller annen kompetanse som jeg tror jeg kan ha glede av når jeg trenger noen rådgiver eller trenger noen tips. Og jeg har liksom ikke satt noen krav til det, så lenge jeg får den hjelpen jeg trenger og muligheten til å ta en lunsj med det, eller at jeg kan kalle deg inn på godt varsel og få tatt deg gode beslutninger eller diskusjoner. Så er det det jeg har vært opptatt av.
Speaker 3:Jeg har aldri målt det i hverken en time eller noe annet. Nei, så blir det ganske naturlig etter hvert. Hvis kjenningen ikke funker, så må du gjøre noe med det, og så må du bare gå videre og lese noe. Det er lov å prøve å feile litt.
Speaker 1:Apropos feiling er det noen feil du vil trekke fram i løpet av syskoperioden?
Speaker 3:eller eller vanskelige perioder, nei, egentlig. Så det var vel en av mine møllerønner som sa så godt at at i business så handler. Det handler ikke nødvendigvis om å ha flex. Selvfølgelig gjør ingenting om man har flex og treffer på en trend eller noe sånt, men det er nødvendigvis det det handler om.
Speaker 3:Men det er utrolig viktig å ikke ha så mye uflaks, og det synes jeg er godt sagt, for det er egentlig det vi har stått på å jobbe og sette oss nye mål og paste i vei og prøvde å liksom bare jobbe i vei og vinne det neste kunden og levere på det vi skal. Og så har vi ikke hatt så mye flex, tiden har rullet godt og energibrensen har gjort det, har det skjedd mye spennende, og det har vi fått være med på. I forhold til teknologien som vi jobber med, så tok vi jo etter hvert ikke bare den klare norske posisjonen på Norges beste, men også den nordiske posisjonen, som gjør at du får en del fordeler med det. Så da har vi unngått de store blemmene og de store nedterturer og uflaksen, og man hadde jo tjent penger i absolutt alle år Man hadde drevet firma.
Speaker 1:Ja, det var fantastisk bra. Før vi tar en pause, så bare et spørsmål til Hvordan har det vært å bygge opp et selskap her i Haugesund kontra det, å ha vært i en større by? Har det vært en fordel eller ulempe? Kanskje begge det det?
Speaker 3:Jeg vil si at i starten, når vi startet, så var det ikke så mange IT-selskaper her i området. Det har jo endret seg ganske radikalt. Nå, tror jeg, det er mange av de større å velge. Når vi startet, så var det mindre konkurranse og kanskje litt lettere både å få tak i folk og beholde dem på en måte, og vi fremstod jo som litt spennende, som nye, så vi hadde i hvert fall gode. Samtidig var det alltid bare en kamp om det flinke folk, folk her lokalt.
Speaker 1:Du ser jo stolskiftet her i regionen. Du ser, at det er en viss stolek her i regionen.
Speaker 3:Det er jo høyst grad og sånn sett var det jo veldig gledelig å se at høyskolen skal være i gang med IT-studier nå. Det er noe som jeg har jobbet med og hatt på paginene i lang lang tid, v på paginaen i lang lang tid. Veldig bra, det var gledelig å se. For meg rett og slett for få folk, og du ser jo at flere og flere bedrifter bygger jo mer in-house, både på utviklingssiden og i det her tatt på IT-nå, så det vil være en bransje som kommer til å fortsette å vokse.
Speaker 1:Når du ser tilbake. Hvis du kunne gitt noen råd til deg selv når du startet opp og til andre grunner, hvilken råd kan du gi?
Speaker 3:Det er jo et godt spørsmål. Jeg har en voldsom bestemte mening om det. Men ting som jeg selv så var med å påvirke den jobben som vi gjorde, det var jo det, å prøve å vise litt igjen i markedet. Det koker jo ned til at en bedrift, uansett hvordan det er, skal i gang å selge noe, om du får pengene med en gang eller om du selger kontrakter som gjør at du får over litt lenger penger, at du trenger noen investeringer i starten. Men helt uavhengig av det, så handler det om at du har et produkt eller en tjeneste som du skal få solgt, og i stedet for å bruke markedsføringspenger på å kjøpe reklamplass i aviser eller i tidsskrifter, så er det jo veldig mye bedre å få positive omt. Og det var noe jeg var litt flinke på. Men jeg hadde en eller annen glad sak.
Speaker 3:Så lagde jeg meg en liten pressemelding og så tok jeg opp telefonen og ringte til de som jeg trodde kanskje kunne ha interesse av å skrive noe om det, og så etter hvert ble jeg ganske god på det, fikk litt guiding av gamle PR-folk som jeg kjente og brukte det ganske aktivt med PR-folk som jeg kjente og brukte det ganske aktivt, og dermed så fikk vi et omdømme som jeg tror, veldig mange visste ikke, hva Kim Susko var. Men selv om ikke nødvendigvis veldig mange skjønte, hva jeg holdt på med, så var det kanskje enda riktigere, at det fremstod som noe positivt og noe gøy med det. Den på Båkras-salen og tok med PC-salen og fikk haugelservis til å skrive i dobbelt sida. Bakgrunnen for det var jo, at den dagen så skulle jeg egentlig ha en stillingsannonservis, men det var fullt og det var usoldt Og alle konkurrentene våre skulle være der, så jeg fikk en pass.
Speaker 3:Og derfor, så sa jeg, ringte jeg til kontoret og sa at jeg hadde re sann, fordi vi skal lage, vi må få noe det er jo ingenting vi har fått bedre oppmerksomhet på enn det for nå har jeg vinkling da.
Speaker 1:Du kan ikke bare si at, nå har vi et nytt kjekt produkt, ja, men det er så banalt det var jo ingenting som var kjekkere når vi satt og hadde en dag, for det var så fint ved den dagen, når vi satt oss med PC-en og ansatte fikk lov å jobbe der.
Speaker 3:Det er ikke alltid så mye skal til, men kreativitet og blander med litt. Du må tølle å ta den telefonen og selge inn det.
Speaker 2:Det er et veldig godt tips. Det er et tips. jeg har hørt fra en annen grunn av regionen her som jo har lykkes, og det er han, eivind Lindø. Han sa det og det er et, for må gjerne kalle meg PR-kortet, men jeg har brukt media for alt det verdt. Jeg måtte få lys og spotløp, og det må du på med. Altså jeg offer gjerne det, at folk tror at jeg måtte skal vise meg frem i alle settinger, for det er ekstremt god markedsføring for produkter og tjenesten din.
Speaker 1:Så det tror jeg. Det noen tips til hvordan du skal få en journalist til å skrive om deg da.
Speaker 3:Ja, det handler jo om at du må være litt tabloider Hvis du blir for nød når du skriver en pressemelding eller når budskapet ditt til journalisten går, når det ikke handler om å ha forutsetninger for å forstå hva du gjør. De forstår penger, de forstår beløper og summer. Altså, det er enkle tingene som folk flest vil ha en eller annen interesse over.
Speaker 3:Så det er ikke verre enn å sette seg litt i stolen til den journalisten. Han skal jo få selv aviser på det han skriver om, og hvis det da er eller uforståelig, så har du ikke tid til det.
Speaker 1:Han har jo lesere som skal forsvare deg også. Det er så enkelt altså.
Speaker 3:Og så fikk jeg et annet veldig godt tips av en som jobbet med PR for mange år, som jeg var sammen med på noen intervjuer bort i Oslo, blant annet i Computer World og Digi, og så sa han altid til meg at, frank, du må passe på, du må se når journalisten, du må følge pennene til journalisten, sa han. For når en blir ivrig og får snakke om det en er opptatt av og sånn, så glemmer du tid og sted og så bare snakker, forteller om alt.
Speaker 1:Men det hjelper ikke det, hvis journalisten har sluttet å skrive og har og da tenker, han på noe annet og han prøver å gjøre ingenting av det du sier og trykker likevel så når du ser han begynner å skrive da må du gjøre det trekk det som du sier.
Speaker 3:Nå, det får han med seg det ene eller det andre var ofte så. Har du et budskap, du skal til avisen men da er det en eller to eller kanskje maks tre ting som er viktige for deg, at det er noe som du faktisk skriver om, og da må du huske på å gjenta deg to-tre ting og sørge for at han skriver mens du snakker om det, for ellers vet du aldri hva som kommer ut på kongen neste gang.
Speaker 1:Apropos folk på stranda hvordan har dere jobbet med kulturer og fått folk til å trives? det hadde vel å ha det beste folket nå hadde det lenge, sant?
Speaker 3:Ja, det gjør jo det, og så er det jo litt sånn sammensetning av folk og litt hva folk som er mer drar det leste. For min rolle ble jo liksom litt det der med å skaffe den entusiasmen ute og prøve å være mer motiveret og være liksom litt der. Men samtidig så var jo jeg alltid ute på ferd eller var på reise eller jaget nye ting. Så heldigvis så fikk vi jo tidligere mer folk som var med og bidro på det med kulturen og den biten da. Og det er klart at desto større en blir og desto flere folk blir oss i da, desto viktigere blir det jo faktisk da å sette av ressurser til å jobbe spesifikt med det da.
Speaker 3:Og det er. Det er noe utrolig mye ting. Det er veldig mye du kan gjøre. Du kan strekke den i strikken i alle retninger. Men vi tok det vel eller jeg for min del i hvert fall, tok det på en måte så langt som det var naturlig for min del før vi fikk inn ledere og mellomledere, som på en måte så langt som det var naturlig for min del før jeg fikk inn ledere og mellomledere som jobbet videre med det.
Speaker 1:Ja, det gjelder ansettelser også. På et eller annet tidspunkt var det andre som tok over ansettelsene i firmaen.
Speaker 3:Ja, jeg har jo vært med og rekruttert hundrevis av folk oppi under tider og likte jo å være involvert stort sett i alle typer rekrutteringer og så videre. Men det er jo det. Kanskje andre hovedrådet da eller et annet råd da for det er så reelt sett kunne delegerer. For jeg tror, mange selskaper stopper litt opp med at grunnen eller den som er sjef tror eller sier, han skal delegere eller gi fra seg noen ansvar, men klarer det ikke helt likevel. Og der tror jeg at jeg har på en måte skrudd litt sammen sånn at ok, men har noen først sagt, at de skal gjøre det, så får de gjøre det, og så forventer jeg, at de gjør det. Og da tror jeg godt, at en tar det reelle ansvaret på en god måte. Ja, bra, men i en god måte da.
Speaker 2:Ja, bra, men nå da, frank, nå har jeg, på en måte, du har vært på en utrolig reise, jeg tror meg og Niclas sitter og drømmer om å bygge et teknologisamle for denne veksten dere har fått og det eventyr, det synes vi har vært. Men det er som du sa i starten. Også nå er det på en måte, det er merkevarenavnet er vekke. Du har tatt en litt mindre rådig selskap og er ikke så aktiv lenger. Hva?
Speaker 3:skal du gjøre nå? Hva skal jeg gjøre nå? ja, nei, jeg skal jo betale. Nå har jeg jo på en måte ansatt i mitt eget aksjeselskap da og tar ut, landet Min 6G, der Får jo et ansatt kone, sånn at de har det litt mer fleksibelt og kan gjøre hva de vil.
Speaker 3:Men tanken er jo at jeg, i hvert fall, før jeg driver i gang med noen nye prosjekter eller finner noe helt annet, så har jeg bestemt meg for å prøve litt om ok, kan jeg stemme til å jobbe mindre eller til å ikke være inne i det det hamsterhjulet og slappe litt av? og hvordan vil det arte seg? For det har jeg aldri prøvd før. Jeg har jobbet siden jeg var 16-17 år, og sånn har jeg gått, slag i slag. Jeg har alltid likt å jobbe og alltid likt å jobbe mye og alltid vært dedikert til den arbeidsgivning jeg har hatt. Så det er liksom det jeg prøver på nå om dagen. Hvordan går det? Nei, jeg må si at jeg har, vel, jeg må ærlig si at jeg har aldri hatt så rolige og fine dager som jeg har nå. Samtidig, så føler jeg at det er en ganske, veldig kafferig, for likevel, så følger ikke kalenderen opp med litt likt og litt ulikt da, både liksom jobbmessige ting, men også litt sånn private prosjekter som jeg har satt i gang nå.
Speaker 3:Jeg har kjøpt noen regnene meg litt forskjellig. Så da er du litt verkmester i tillegg til og liksom prosjektleder i tillegg til å ha en del andre ting i gang da.
Speaker 1:Ja, og du har også gjort noen investeringer lokalt.
Speaker 3:Ja, det har jeg jo fortsatt Vigilo, som jo har sendt en sprinn av fra Susco. Der er jo hovedaksjonen der. Så det er vel kanskje der jeg bruker mest aktiv tid av det selskapet som jeg nå er involvert i. Jeg er jo styreleder der, mens ellers så har jeg gått inn i noen start-ups. Så jeg synes det er gøy, at det gir meg energi. Jeg tror, at jeg kan bidra med noe i den tidlige fasen og være med å dele litt av mine erfaringer. Jeg trenger ikke alle som jeg blir med på å gjøre de samme feilene som vi gjorde men så det er gøy alt.
Speaker 3:Dere har jo hatt besøk av flere som jeg har allerede innovert meg i, og Rønneveld blant annet. Også har jeg ingen veldig klar filosofi på hva jeg investerer i. Jeg er mer sånn, at jeg ser hva folk er og om det er noen jeg har lyst til å bruke tid i, å lage med og liksom å jobbe sammen med.
Speaker 1:Men er det teknologiselskap eller kan det være hva som helst? Det kan være hva som helst.
Speaker 2:Hvordan går du frem når du på en måte søker ut det selskapet du synes er mer interessant?
Speaker 3:Det har jo vært mer enn noen tilfelligheter, for jeg har ikke drevet med dette så veldig lenge, men det har kommet noen forspørsler og jeg synes det er alltid det gøy, nesten uansett hva det dreier seg om, å ta et møte og høre med hva folk har og de vil fortelle, om å dele liksom.
Speaker 3:Og så har det blitt at jeg har forfølt noen av de sporet og blitt med på de prosjektene. Så det er liksom litt sånn på start opp. Jeg synes det er gøy, alt det var med det, men det er klart det er høy risiko og det er selvfølgelig jo potensielt høy avkastning. Så det kan du gjøre med, liksom med. Og så har jeg jo vært med disse som jeg solgte syskot til tilbake i 2016,. Så det krever partner i Oslo. De har jeg hatt stor glede av å jobbe sammen med, og vi var vel i investering nummer ti som de gjorde. Og de investerer jo helt uavhengig av bransje. De investerer på en måte i de type selskaper som har kommet til en misstørrelse, som enten grunner ei del av, som er familieselskaper, men som har stagnert på en måte, eller som har kommet til grenser hvor de trenger mer struktur og mer litt annen type tankesett.
Speaker 3:Så det har jo jeg vært med å investere i Det andre, noen av de prosjektene det har gjort etter at jeg ble kjent med dem, og det er jo liksom en litt annen type måte å investere på, for da, i motsetning til å bare investere på et børsnotert selskap for eksempel, så er det litt, at du får bli litt mer kjent med selskapene. De inviterer på samlinger imellom og får presentert ledelsen, er å fortelle om selskapene og utviklingen, og så får du hjemme i rapporter. Men samtidig ser det litt langsiktige investeringer, for det er typisk sånn horisonten. Det er jo liksom fra fire til seks år, og da låser du det pengene du setter av i sånne type investeringer. Men det er jo det. Jeg håper da at summen av det som jeg gjør da, både den type investeringer og start-ups og kanskje litt på børs og fond og litt sånt, at det skal være en ok avkastning, sånn at jeg kan fortsette å ta ut litt lønnskap.
Speaker 1:Men det er jo ofte, du må jo ofte vente litt da. Uansett, hvis du er å starte på.
Speaker 3:Så er det jo ofte. Det er jo det som er viktig å vite og skjønne. Når du har på en måte noe kapital, og så er det jo viktig, at du strukturerer det litt opp, sånn at du ikke plutselig den dag er tom for likvide midler, altså for penger på bordet, for det er at du vil alltid trenge noe ekstra, og er du med i en første runden, så må du igjen ha begynt å diskutere hva tid vi skal gjøre. En ny finansieringsrunde.
Speaker 1:Er det en strategi du har, at hvis du er med i et selskap, så gjør det bra, at du er med på runde to også?
Speaker 3:Nei, jeg har hørt om alt ifra de som bare tar et første lodd og en luttepost, men aldri blir med i ny runde. Så er det de som gjerne er med der. De synes det er spennende. Jeg har ingen klar filosofi i forhold til det, tar meg nok litt mer etter hvert og selvfølgelig ikke evner nå. Jeg er opptatt av å ikke bruke opp alle midlene sånn at du til slutt må enten selge noe du ikke vil selge eller at du vil gjøre noe annet.
Speaker 1:Så nei, enten selger han eller ikke, selger han, og så gjør dere jo Flow. Han er jo med i.
Speaker 2:Flow. Ja, alt er jo helt offisielt, i alle fall i oppstarten av det. Men det er grunnen til at meg og Frank har pratet litt sammen. Intensjonen med Flow og investeringsselskapet der er, at vi må ha mye risikovidde kapital tilgjengelig på Høygalandet. Mye investerer du nevner kjente navn, som du har til styret ditt, som har bygget seg opp og nå kanskje investerer inn i nye start-ups. Så har vi prøvd å samle litt, investerer, lokal kapital og få investerere til å investere sammen inn i spennende start-ups, for det tror vi, kan være det gunstige både for investerende selvfølgelig, men også for oppstartsselskapene, som kan få forskjellig, ikke bare kapital, men forskjellig kompetanse inn i enten i styret eller i selskapet sitt. Så det er jo, meg og Frank har snakket sammen om det, og så har vi snakket med en del andre investerer her på Høyelandet, og så er vi liksom i oppstarten av det og ser, om vi enn for det ene gang?
Speaker 1:Ser dere en økende interesse for den type investeringer, eller er det noe som alltid har vært der, eller er det en oppblomstring nå? Det er jo veldig mye snakk om startups i media og overalt. Gjør det også at det er flere investerer som er villige til å se på hva det her er for noe?
Speaker 3:Ja, det er veart at en har fått fram flere av de gode eksemplene, hvor en ser, at det kan bli på en måte virkelig lønnsomt å være med på startup. Det er jo en gullrot som en trenger For det er jo akkurat som vi ser her. Det er jo risikokapital. Du må ha innstilt deg på at. Det er pengene du ser og abonner mer til, fordi statistikken er liksom ikke det, at det går stort å se bra med en startup.
Speaker 1:Det gjør jo ikke nødvendigvis det.
Speaker 3:Nei, og det må jeg nå være innforstått med.
Speaker 1:Og det er bare kanskje å spre risikoen innenfor investeringene i startupmiljøet, da Det er jo forskjellige strategier der.
Speaker 3:Det er jo akkurat det, og så er det jo. Det er ikke noe fasit på dette, men jeg tror at tida, med alt omtale og alt PR som en startup får i dag, det gjør det naturligvis mer. Da blir det mer penger tilgjengelig innenfor de områdene En er villig til å ta noe mer risk for å få den høyere avkastningen i stedet for å bare investere i eiendom, sånn som jo har vært veldig tradisjonelt. Det er mange, både lokalt og nasjonalt og internasjonalt, som har puttet uendelig mye penger i eiendom. Det er jo dritkjedelig. Men det er jo noe engang som sier at det er det bankene vil låne deg penger på. Du får jo lå inn på en eiendom på lån, mens på en IT-startup så får du kanskje 20% ut av helgen. Det er noe du har dommet, vet du, men sånn er det. Det er noe som, men det er jo helt nødvendig.
Speaker 1:Skal vi ha flere innovative prosjekter for Norge, så må jo den biten av symbiosen på plass. Uten det klarer vi ikke det, men uten jeg klarer det ikke. Men spør seg, hva steg vi mangler da. Altså, nå er det kanskje flere og flere som går inn på en tidlig fase, men kanskje mangler vekstfaseinvestering da. typisk sånn serie A, serie B, men det kommer flere ting der også.
Speaker 3:På venturekapital, så er vi jo ikke gode i Norge. Det er redelig samtidig. Det må en se på en måte. Hvis du sammenligner Sverige med USA, så kan du liksom ja, de henter gjerne 20-30 millioner i en runde 2-0, men de henter 20-30 millioner dollar i stedet.
Speaker 1:Nå er prisningen gått litt ned i siste halvåret, men uansett så er det jo.
Speaker 3:Det handler litt om å tenke stort nok til å kunne gjøre ting raskt nok til å lykkes som selskap og ikke drepe initiativsakerne i forsøket for at du skal ha så stort jevst av veksene at de setter igjen med smuler selv. Det er en gang sånn, at når du skal jobbe, rev av deg og stå på døgnet på tampen, og det trenger du, eller den innsatsen må en legge ned. Da skal en jo ha en god gullerot, og en skal kunne få være med å ha en flydelse på det, som en holder på med i ganske lange tid, helst for at det skal virke.
Speaker 1:Men hva er det? vi mangler Det å mindre risiko, venturekapital, for du har jo gjerne et selskap som har kunder, omsetning, du har flere variabler du kan måle men er det rett og slett at den ikke har med det rette folken og miljøene som ønsker å putte penger i det og det putteller penger i andre ting?
Speaker 3:I Norge, så tror jeg det handler om det, at jeg må få, liksom det er alltid noe sånt, at noen må gå i front og gjøre en god jobb og vise at det svarer seg og at det er på den måten bygget en rette, både kulturen og kompetansen rundt å drive med den type investeringer.
Speaker 1:Spennende å se. Jeg håper, det skjer ting der også. Det er klart, sverige har flere unicorns enn oss. Det er noe med det. Så skjer det jo mye.
Speaker 3:Jeg er optimist. Det som jeg tror er ekstremt viktig og som kanskje også er vesentlig her, det er jo skatteinsentivene både for investorene og for de som skal gå det løpet, altså for eierne i disse selskapene, for dere er jo ugunstige.
Speaker 1:Hva kunne du tenkt, deg der?
Speaker 3:Det er både det med formueskatten, men også det med fradraget som gjør, at du Det er to hovedmomenter Det med fradraget altså hvor mye du oppgir som formue på Formueskatten i seg selv selvfølgelig, men hvor mye du får trekke deg fra hva risiko du har i de investeringene du har. Og så har du.
Speaker 2:Det var mye som kunne vært gjort på skatteområdet.
Speaker 3:Men det er jo noe med det å sette, og det er det jeg sier, at det er det ene som har vært den mest investerte for å få ned Romus. Da styrer det jo mye penger inn i den retningen. Og det samme som du så med utbytteskatten, og det endres nå. Så er jeg sikker på at det var veldig mange som tok mer utbytteskatte enn du strengt etter å ha fordi at de endrer det i reglene, som tok mer utbytte skatte enn du strengt etter å ha fordi at de endrer deg i reglene. Det er noe som er ugunstig å ha uforutsigbare regler på det området, for da forsinner det mye penger som ellers ville vært satt inn i ny investering.
Speaker 1:Hvis det skal endres frem og tilbake hvert fjerde år så blir det jo lite kontinuiteter.
Speaker 3:Det er jo det, som revisormen sier da, at god skattepolitikk er en stabil skattepolitikk over tid.
Speaker 1:Men det er jo rart, hvis du skal sitte og måtte selge under aksjer for å betale for mye skatt som du kunne heller brukt på å revistere i bedrift og næring og ansette folk.
Speaker 3:Også når konkurrentene slipper å gjøre det samme sant.
Speaker 1:Akkurat når konkurrentene slipper å gjøre det samme Kan heller bestå litt skatt på overskudd og utbytte. Det er helt greit, Det er interessant. Vi må få med politikere. Vi hadde med Harald, men vi burde ha fått med oss en politiker på hver sin side av den debatten. Det kunne vært litt spennende. Altså, fått inn deg, Frank, og et par til, og så fått ditt.
Speaker 3:Det er en del andre grunner her i Fagdistriktet som har ganske bestemte meninger om disse tingene.
Speaker 1:Ja, ja, få inn just tips.
Speaker 2:Ja, men dere hadende å høre på hvordan det har vært. Det var den korte versjonen i dag, det er jeg klar over, men hvordan det har blitt til og har vært en utrolig reise. Altså synes jeg det er ekstremt spennende nå at lokale grunner som har lyk er ekstremt viktig for noe av det jeg brenner for med å skape opp mot det, altså gi flere sjansen til å lykkes og kanskje gjøre flere tørre til sjansen. Jeg tror kapital, du kommer aldri under det. Du trenger det i en oppstartsfase, så jeg synes det er spennende at du investerer. Vi har snakket om, du har vært i det, ja, ja, så det er bare å gi kredit for det.
Speaker 1:Hvis du skulle få, hvis du skulle begynne å rykke i foten da og du har lyst til å gå inn i drift igjen og være operasjonell, hva ville du gått inn i da? Har du noen tanker? Er noe det samme? Har du andre?
Speaker 3:Nei, det er jo det jeg har forsøkt å la være å tenke for mye kommer vi å ødelegge alt det men det, jeg tror det handler mer om for min del, da det er jo hvem jeg ville ha liksom prøvd å få med meg og jobbe sammen med.
Speaker 3:Det er noe mer opptatt av det at det er folk som er gøy å være sammen med og som kan utfølge på en måte rent kompetansemessig Og det er det jeg, som sagt, ser det i storleier på nye investeringer som gjør, og det er mer menneskene og en vennvis idé enn seg selv.
Speaker 1:Flott. Takk for praten, Frank.
Speaker 3:Takk for at jeg ble med.
Speaker 1:Jeg ønsker deg en fin uke. Det er ikke sant. Teksting av Nicolai Winther.