Lykkes Liten
Hva skal til for å lykkes som liten bedrift? Vi snakker med gründere, ledere og andre entusiaster og tar et dypdykk i deres hverdag for å se på hva som skal til for å skape en god bedrift. Hva driver folk, og hva skjer når en ikke lykkes?
Lykkes Liten
5 på topp: Sindre Kvalheim og historien bak industri-suksessen Lefdal Mine Datacenter.
I en kort periode slipper vi de fem mest populære episodene basert på nedlastningstall, og vi har kommet til nummer fem på listen. Denne gangen møter vi gründer og investor Sindre Kvalheim:
Som ung ble Sindre inspirert av Lov og Rett i LA og drømte om å bli skilsmisseadvokat. Men etter bare ett år på jusstudiet innså han at det ikke var helt hans greie. Teknologi, derimot, fanget interessen, og det viste seg å være et smart valg. I dag driver han IT-selskapet Local Host fra Måløy, samtidig som han spiller en sentral rolle i oppstarts- og investormiljøet i regionen. Blant annet var han med å starte datalagringssenteret Lefdal Gruve, som senere ble kjøpt opp av den tyske giganten Rittal.
Vi må nevne at denne episoden har litt svakere lydkvalitet enn vanlig – dette var vårt første forsøk som "utegående reporter". Men innholdet er verdt det! Lytt og bli inspirert av Sindres reise fra jusstudent til tech-gründer.
Ja, god dag og velkommen til en ny episode av Lykkesliten. I dag har vi den siste av de fem episoderne som har fått mest nedlastings-tall siden oppstarten. Så vil jeg bare informere om at vi kommer til å starte en ny sesong nå, der vi får inn nye spennende folk i studio her, så det bare gleder seg til. den nye episoden i Lykkesliten kommer fra februar. Men først så må vi ha en liten prat med Marius her, daglig leder av Grunnerloftet og i primers motor for Onwards. I dag er det litt Onwards vi skal sette søkelyset på. Vi må jo fortelle folk, hva det dreier seg om. Det er noe spennende som skjer på Grunnerloftet 6. februar.
Speaker 2:Kan du kort fortelle om Onwards og hvorfor folk Ja, hvor skal jeg begynne? da Vi tog glede oss veldig, tror jeg. Jeg tror vi har lagt et event der vi har veldig lyst til å gå på det selv. Vi har invitert masse spennende mennesker, både lokalt, men også litt folk som kommer fra Nederland, danmark, sverige og USA, og tema bak hele dagen er hvordan skal vi tørre å tenke større? med alt som påvirker oss nå fremover, med all teknologien som kommer inn, alle AI'en, så kommer det til å på en måte endre måten vi jobber på, måten vi tenker på, og hvordan skal vi da i regionen tørre å tenke større? og da tror jeg, den aller beste måten å bli bedre på det er å bli inspirert av andre mennesker som har fått det til og har tørt å tenke stort og har fått det i prosjekter. Så det er liksom en god kombinasjon av masse folk med forskjellige typer bakgrunn som kommer og skal holde foredrag for oss, og da er det alt fra Jan Ove Ottosen i Kaiser, som skal fortelle litt om hans mindset, om hvordan de som band som synger på knappnatt norsk, når de synger, hvordan er det jeg tenkte at verden er deres marked fra dag 1, og hvordan de har brukt teknologi og strategi for å komme der til.
Speaker 2:Så jeg gleder meg veldig til å høre på hans, liksom dukke inn i hans hode og høre hvordan de har tenkt fra dag 1. Til foredragsholdere som kommer fra USA og San Francisco og folk som jeg og deg som skal fortelle litt om moonshot thinking og hvordan de tenker bort til Silicon Valley for å skape alle disse nye spennende store selskapene som kommer ut derfra og med nye teknologier. Så det tror og håper at vi skal klare å skape en veldig dagfull inspirasjon og at folk går ut av der etter det har vært på Onwards og er inspirert til å tørre og tenke større, både for seg selv, men også for regionen og kanskje også for oss som land Etter dette her, så skjønner jeg ikke, at folk ikke kan komme.
Speaker 2:Altså, alle må jo bare komme på det her.
Speaker 2:Hva er formatet da? Hvor tid begynner det på dagen? Hvor lenge var det? Man har lagt litt opp, at det blir en hele dagen fri fra jobb, så de kan gå på jobb først, hvis de vil komme, selvfølgelig. Og så begynner det nede på garagebrygget klokka ett med en del foredrag. Da blir det en faglig del først, der vi bruker litt forskjellige scener. Det er garagebryggeri en scene, hevleri en annen scene, så går det litt parallelle foredraget etter hvert, og så blir det litt pauser, litt mat, litt nettverking, litt DMR, kanskje litt teknologi, og så er det en kveldsdel, der det blir litt mer uformelt, en litt mer uformel setting der i garagebryggeriet, der Og hvor kan vi kjøpe billetter?
Speaker 2:Det ligger på de fleste sosiale medierne. Prøver vi å kommunisere dette ut, og så kan dere gå inn på unwordsfestno, så ligger det billetter der.
Speaker 1:Vi gleder oss enormt. Ja, vi også Må bare komme Holgens. Etter inspirasjon fra lov og rett i LA ønsket Sindre Kvalheim å studere just for å bli skilsmisseadvokat. Men Sindre fant fort ut at just studiet var kjedelig, og etter et år valgte Sindre å hoppe over til å studere teknologi. For Sindre har dette vist seg å være et godt valg. I dag driver han IT-selskapet Localhost fra Måløy og er i tillegg en aktiv figur i oppstarts og investormiljøet i Måløy. Han var blant annet en av grunnerne bak datalagringssenteret Lef. Teksting av Nicolai Winther. Takk for det. Takk for det. Står til hektiske dager. Ja, det er det. Det har alltid vært. Som du kan si, det står stille i et helvedes tempo. Det høres bra ut. Du har jo holdt på med veldig masse forskjellig. Men jeg ønsker å gå litt tilbake til starten. Når du var student, tenkte du allerede da, at du skulle bli grunner og flytte til Målai, eller var det nok? så kom litt tilfeldig.
Speaker 3:Jeg skulle alltid bli advokat, og hele livet mitt så gjorde jeg valgbasert. Når jeg skulle bli advokat. Og det kom avøre Porsche og ha tilgang til nyskyldige barmene, det drømte jeg om fra 13. Og så begynte jeg på Jusen og fant ut at det var jo forferdelig kjedelig. Så jeg tok grunnfaghus og fikk litt sånn småpanikk Hva gjør jeg nå? Gikk i militæret.
Speaker 1:Hvem var favorittadvokaten?
Speaker 3:Arne Becker, som var skilsmissavokaten.
Speaker 1:Og når jeg da Det var jo på grunn av procederingen i salen. Der var det det som trengte.
Speaker 3:Jeg husker jeg vokste opp med en TV-kanal og den serien var den beste sant. Så det var ikke så mye jobber å trakte etter i hverken Falkenkreste eller dynastiet.
Speaker 1:Vi var lite vindbonde, det var lite vindbonde?
Speaker 3:Ne Nei, jeg stod i militæret, og der fant jeg jo fort ut at datainteressen min kunne jeg faktisk gå videre med, på grunn av at det var å komme til en høyskole som ikke krevde, at du hadde de klassiske ingeniørfagene.
Speaker 1:Men datainteressen? hvorfor stopper du opp?
Speaker 3:der Var det noe du hadde kommet over selv For det var ikke noe særlig med EDB på valgfaget på ungdomsskolen. Nei, det begynte litt for at. Jeg var musikklærer i 93 på skolen. Jeg gikk til Nei, jo, unnskyld, jeg var musikklærer i 6-7-90, da internett kom på målet videregående, da jeg også var student her selv, og da var det jeg begynte å fatte interessen for det. Jeg drev masse med Commodore 64 og de klassiske tingene der og sånn og bygge min egen PC. Men det er klart at datainteressen den, det var jo grunnen til at Lockross ble noe av.
Speaker 3:Opprinnelig for de gutter jeg startet Lockross med, der vi jo spilte data med når vi var yngre, og det var der vi drømte om å lage IT-selskap. Så interessen i det da, for jeg skulle jo alltid bli advokat da. Så da dro jeg til Bergen og så tok jeg en bachelor der, og så ble jeg supermotivert programmeringsdud og ble utviklingssjefen av et selskap. Og da oppdagde jeg at jeg var aldri den flinke som programmerer, men jeg hadde en teft å forstå når ting var bra nok til å selges. Så jeg var det jeg kalte en blåsnittnerd. Så jeg skulle egentlig gå til BDI.
Speaker 1:Ja, ja, ja, Det kan du kanskje bygge. forresten. Ja, det er det som sier det til en hendisann som sier BDI.
Speaker 3:Nei, så det var egentlig det som gr.
Speaker 1:Ok, og hva selskap startet du? Altså, du jobber vel i Bergen, eller noe sånt.
Speaker 3:Jeg bygde egentlig mitt første selskap da jeg var 18-19 år og leir i mye ut av at. Jeg gjorde ikke selskap som konsulent.
Speaker 1:Da var det websidebygging, det drev seg mest om.
Speaker 3:Ja, det var IT-support og websidebygging og sånt. Men så begynte jeg som student i Oslo. Så begynte jeg å jobbe for en kamerat av min bror og så bygde vi opp et system som var et av de første ordentlige publiseringsløsningene i Norge. Det ble et CMS-løsning. Dette var i 99, akkurat når den der dot-com-bobla kom forfølt, og vi hadde da levert til store kunder i Oslo og ting var begynt å gå bra. Og så plukker da Mats, som han heter, da han plukker en kunde som rundlurte oss, noen leger som skulle utvikle en app. Så hele firmaet utviklet da et system som vi plutselig aldri fikk inn penger til. Ting ble forsinket og firmaet tålte det til vi kunder da K og firma tålte de kvinnelige kundene Kort etterpå dør.
Speaker 3:Mads i en skiverdykke og jeg satt plutselig med enretten til den koden og jeg var en enskunde ved likeholdere, og så tenkte jeg hva gjør jeg nå? Nå er firmaen på kurs, og jeg må ut og gjøre noos. Der jeg begynte som utviklingssjef og der igjen. Senere ble jeg kjøpt opp av BBS, og så solgte jeg meg ut, før vi flyttet til Måle. Så jeg har solgt et par selskap da og jobbet som programmerer og bygget opp et sånt software-selskap før.
Speaker 1:Veldig bra. Nå ser jeg at Da er vi tilbake med batterien.
Speaker 3:Ja, etter det med Bergen, der fikk jeg være med å bygge opp et firma som ble kjempestort Jeg var vel inne som ansatt nummer 20, og så bygde vi opp den første store digitale satsingen mot kommuner i Norge. Det vil si, at vi bygde opp de elektroniske skjemaene som alle bruker i dag for å søke om barnehageplass, alle de offentlighetsmodulene der du kan finne offentlige dokumenter på nett. Det var vi som bygde da i mitt team.
Speaker 3:Når BBS kjøpte oss så ga de oss også ansvar for bank-ID, sånn at vi hadde jo ansvar for det vi gjorde på en liten stund. Men så er det litt sånn rart da når og dette var liksom tre-fjerde gangen jeg bygde nå, så blir livet litt sånn, som jeg bruker å si monopol, at de første rundene er veldig gøy når du skal jakte på gater og hus og sånn.
Speaker 3:Men når alle gatene er solgt, alle utbyggene og hus og hotell og du bare går og bytter penger, da blir det kjedelig. Og akkurat den gangen da så ringer Gunnar Karls Han hadde rett meg årlig, siden vi var på Kvitefjell i 99 og feiret nyttårsaftet til 2000 med masse folk og sa hva skal til for at du flytter hjem? Det hadde jeg gjort med veldig mange unge, så sa jeg i 2006,. Så ringer han meg og sier, at nå er det siste gang. Jeg spør deg, hvis du ikke kommer nå, så slutter jeg å ringe deg. Da tenkte jeg, at dette må jo ta al Jeg, vidar Furnes, vidar Saltkjeller og Rune Mykletun, som jeg hadde spilt mye data med, og sånn er det sagt. Nå har vi sjansen vår. Og Vidar, han var jo på vei til Sverige på en eller annen dame, og Rune var IT-sjef i kommunen av Vidar Furnes.
Speaker 3:Der er han nettpartner Og i sammenheng så ble vi en Nei sa han maks en halv av fire sider Times New Roman størrelse 11 med 1,5 poms linjeskift. Ingen tall for meg da som jobber med å bli solgt i BBS og sånt, så var det veldig rar. Så vi lagde nå to og en halv sider og vi kom nå på noen tall og tenkte, dette er greit da Og møtte opp hos han. Og han ser på arkivet vårt, og så sier han på tallene våre ok, 2,8 millioner. Ja, dere er noe litt søte, dere trenger tid. Men det har dere ikke gått å si opp i jobben der. Og så sa han nå har jeg en liten møte og det der, hva er det? vi kjenner til fyren. Og så ringte jeg Gunnar og så sier du Gunnar, altså mente du, at vi skulle bare si opp jobben vår? Så sier Gunnar hvilke del av du har? 10 millioner, var det du ikke forstod? Og den historien det var det eneste som trodde i meg før.
Speaker 3:Dette handlet om storytelling. Sant. Grunnen til at han bygde en god historie sånn har han bestemt seg. Og akkurat det samme fikk jo da Bjørn Mikkalsen, som grunnet Video Nord oppleve noen år etterpå da da han kom hit.
Speaker 1:Fantastisk. Vi var gamle klassekompiser. Så han, det må du alltid tro, er overdrevet i den historien, men så kan du oppleve det selv. Men det ene klassiske er at du skal investere i et team, eller i hvert fall mange investerer og sier, at det er teamet du investerer i. Var det litt sånn med Gunnar? Altså var han opptatt av ideen deres, eller var det mest at du kom tilbake og dannet et godt team og Jeg tror for det første lokalpatriotismen skal vi ikke undervurdere.
Speaker 3:Han ønsker å bygge stedet her. Det er liksom nummer én hvorfor han gidder å gjøre det, for det kunne være sånn penger sin i eiendom og spille golf.
Speaker 2:Så det første han ville var å bygge stedet, og det gjør han ved å skaffe for unge folk her. Men alt.
Speaker 3:Gunnar Dødme har et teknologielement i seg. Det er aldri noe safe, det skal alltid utfordre grenser og det skal alltid forskes og utvikles. Og da visste jo han at han trengte en IT-motor i midten. Han hadde jo vært med å bygge opp nettpartene, men nettpartene var mer en butikk, selv om han drev mye til konsulenter og sånn. Men han tenkte, nå må vi ha ordentlige satsinger. Og så tror jeg han kj Ok, og hva var ideen bak Lokalhost? Ideen med Lokalhost ligger litt i navnet lokalvert. Det var det at vi skulle egentlig bli et substitutt for at bedriftene hadde egne IT-avdelinger, For at geografien er til, at det ikke er å ha konsulenter som sitter i bilen overalt.
Speaker 3:Altså, da begrenser markedet seg på hvor langt du kan kjøre på en dag. Så det var målet, at vi skulle egentlig ta den modellen, som Statoil de store bankene hadde til sine ansatte skulle vi bygge opp i mål i og så tilby til våre kunder, Og den gangen så var ikke det et produkt Den gangen, så var det alt for mye ansvar for bedriftene ved å bruke sånn produkt. Men vi lagde et ansvarsløst produkt uten oppsigelsetid, der vi tok alle øk kunden. Det gjorde, at vi vokste egentlig så fort som vi makta?
Speaker 3:Vi var jo cash-postet nesten i åndre, røyken våre med en gang, og vi tenkte ikke gå over målet for å få kunder.
Speaker 1:Er det noe du lærte på den ferden? Er det noen råd som du kan bruke generelt for tech-bedrifter i dag, fra den oppstarten dere hadde?
Speaker 3:Nei, altså, for det første, det å bygge lag er jo ekstremt viktig. Det å ha folk som rundt deg, der man spiller hverandre god og samtidig som man tør å være ærlig nok til å ta alle fighter før dem på en måte får utvikle seg, det er bare ekstremt viktig, og det er klart at dette der er det å bygge band.
Speaker 1:Det her går sammenlignende med inn i mitt hodet. Riktig nok, men vi kan godt ta det på den her.
Speaker 3:Du tusler ikke bort en gitarist og sier at du var uheldig og sånn og var det? du tenkte Neida, det er sant, det gjør du ikke, og det gjør du heller. Du respekterer, at folk har ulike egenskaper, og så tror jeg at det jeg alltid har vært fl til en viss mengde ubehag, når man jobber. Så det må man akseptere, et rammevilkår. Men når du faren min lagde en ligning en gang, der det stod trivsel er begeistring oppøyd i andre delt med ubehag.
Speaker 3:At det er en viss mengde ubehag du må leve med jobber du med begeistring, så er det alltid dobbelt så stor effekt for trivsel. Sånn har jeg alltid tenkt at ok men la oss prøve å endre hverken markedet eller teknologi til å passe oss. La oss heller endre driftene våre for å tilpasse oss de rammevilkårene som er der ute, og det tror jeg kanskje er det jeg savner uten å gjøre hos Gründer i dag, at Gründer er så forelsket sin egen idé og sin egen fortreffelighet, at det var of.
Speaker 3:Og så vil de ikke endre idéen sin, de vil ikke tilpasse seg for de vet best. Det er noe man stort tror på da. Det lærte jeg den gangen at det produktet vi satt ut med at det hadde en best for dato. Så det å drive et tech-selskap for meg var ikke snakk om å komme til punktet til å tjene penger.
Speaker 3:Det var aldri snakk om en femårsplan, for hvor er vi på? og det er kanskje det som har slått meg med alle tekstselskapene jeg har bygd, er at min plan må være hvor den maks overlever i to år til, og hvor mye penger skal jeg tjene på de to årene. så jeg har mye penger til å finansiere neste års toårsutvikling. og det, tror jeg, er samtidig som at det jeg husker jeg var veldig bekymret for å tjene den første millionen Og så plutselig hadde vi det. Før vi stod oss hadde vi tre og så fire og så fem og så ti, og når vi var på ti så var det under 14, nesten unngåelig.
Speaker 3:Og det er også litt sånn en greie at jeg tror jeg bare de rundt meg stresset meg kanskje litt for mye den gangen i forhold til at jeg skulle tjene penger for fort.
Speaker 1:Ja, at du tok noen valg basert på det.
Speaker 3:Da tenker du Ja, at vi alltid har levd sånn pølsepenger hånd til munn, mens kanskje når vi ser den opplevelsen vi har med bedrifter i dag, at man må kanskje akseptere at man må kapitalisere på et helt annet nivå, ta på penger en st.
Speaker 1:Hvorfor har det endret seg, tror du?
Speaker 3:Nei, altså, for det første har vi for det Ideene. for ti år siden var mye mer stein på stein. Altså S-service begrepet, som er det? å kunne skalere som S-service modell, er blitt helt annerledes nå. Den gangen, så måtte vi ta en og en bedrift. Og da ble det fokus på at ok, nå har vi tåd til å ansette én til, Hvis vi ikke har råd til å ansette én til, så ansetter vi én til.
Speaker 3:Ja Mens i dag bygger man jo bedrifter, der man kan tide opp omsetninger og si ut, at man ikke kan ansette en person til, og det er nok den største forskjellen, at inntektsbildet som plutselig kan oppstå er veldig annerledes enn det.
Speaker 1:Det var den gangen i dag, da, sindre, basert på det du har lært og skal finne en medgrunn der, hva ser du etter da?
Speaker 3:For det første må jeg kunne svare på et helt basic spørsmål, og det synes jeg er nesten oppsiktvekkende, at det er veldig vanskelig å klare. Det er liksom hva er produktet, hvem er kunden? Hvor stort er markedet? Hva betyr bet? stor andel av markedet kan jeg få, og hvor fort kan jeg få?
Speaker 1:det.
Speaker 3:Altså helt sånn basic ting Du tenker sånn pitch her nå da. Ja, og det er klart, at det er utrolig mange som ikke helt kan svare på, for det er veldig mange som velger den der jo. Jo, en produkt er så bra, ja, men da kommer markedet. Ja, men hvem er markedet da? Og hva er MVP-en, hva er det minimus du kan levere? Det andre jeg ser etter i grunnen til det er, at når man sier en verdi på selskapet sitt.
Speaker 3:det må man bare tørre å si, For det er alt for mange som holder i alt for lenge, og som jeg sa, til en kar om dagen du må hjelpe meg å si nei, asger, for du har kastet vekk mye av tiden min. Så jeg bruker å si til folk at det å gå inn i et møte, altså power of first suggestion, får kanskje livet for å være den første som sier noen verdi.
Speaker 1:Du har jo alltid lært det da, om du forhandler om lønn eller forhandler om pris, så skal du aldri komme med tallet først.
Speaker 3:Men det verste noen kan si til en leder Ja, ja, ja. Og det samme hvis du går inn i. Jeg husker det første gang jeg solgte mitt første firma til verdisetting på 100 millioner så sa jeg jeg skal ha Da solgte jeg 20%, så sa jeg jeg skal ha 100 millioner.
Speaker 2:Nei, det er det ikke. Ja, men du har jo sagt, at du skal ha 20 millioner 20%.
Speaker 3:Ja, jeg har ikke sagt ord om verdi.
Speaker 1:Jeg har sagt at jeg skal ha og med verdi til å selge. Jeg har ikke sagt ord om verdi på firma.
Speaker 3:Sånn, og det er klart. Det er samme som at når vi solgte leftene også fikk vi beskjed om, at vi måtte aldri noensinne. Da er jeg motstykket, at da vil folk verdisette oss med å se på regnskapet vårt. Så da valgte jeg en annen approach til å si, at jeg er en bonde, så jeg funner olje på gården min, du får ikke kjøpe den gården, basert på EBITDA, til potetproduksjon. Du har nesten fått betalt for olje, ja, ja, selvfølgelig.
Speaker 1:Så det å ha en god lettere å gjøre det i dag, tenker du, fordi det har jo skjedd veldig mye på investorfronten også, der en ofte, i alle fall litt tidligere for oss, betaler jo langt over ti ganger EBITDA-en, eller Ja, ja, så kan det være klart, at før så var det liksom det som det er, jo en del som er forandret i dag det å utlandskapital på vei inn, så er det konkurrans om de gode ideene og det er vanskelig å oppdage hva som er de gode ideene.
Speaker 3:Så det er folk som kjøper seg lytteposter Og det ser du, det er veldig mange gode selskap. det er liksom de store navnene, sånn som Kongsberg om du går inn og så kjøper seg en lytteposisjon for dersom det blir bra, da skremmer de tidligere inn, så det vi ser, er en tendens, at de store begynner å snuse rundt distriktene på alt mulig.
Speaker 3:For i dag kan hvem som helst ta opp telefonen og ringe innovasjonsavdelingen til Komsberg og faktisk få en samtale. Sånn var det ikke før. Og så ville de da si ja kult, der kan vi være interessert. Og så kjøper de seg jo en liten posisjon, som de kan kjøpe seg opp på. Og sånn dette bruker jo grunnen der for det er verdt, at Kongsberg har kjøpt seg inn eller noen andre, og så videre.
Speaker 1:Ja, det er veldig interessant. Det må vi snakke litt om. Det er kanskje mange som har aldri hørt om Lefthal-gruver, selv om det har vært et industrieventyr. Kan du ta oss helt tilbake til i det stadiet der?
Speaker 3:Husk at på det tidspunktet i 2009 har vi bygd Norges første miljøvennlige og fullvirtualiserte datacenter i Måli. Så Lowe-Kloss, det lille datacenteret her. Vi var liksom del nord, ikke sånn best case. Hvordan bygge grønne datacenter? Vi vant priser, vi vant rosinpriser, vi hadde masse sånne ting til å knytte oss. Det som da skjer er at Norge bestemmer seg for å bli en datacenternasjon. Da hadde allerede Island og Sverige og til og med Danmark begynte å markedsføre seg med ren energi og kaldt klima for å bygge datacenter og så videre.
Speaker 3:Norge hadde ingen strategi på det hele tatt, og det gikk for alvor opp for oss når vi var på en datacentermesse og så at Invest in Sweden, tror jeg, hadde 25 stykk med sånne t-skjorter som sprang rundt og skulle selge i Sverige med ferdig kart og alt Og ingen industrien, og dette er jo den nye kraftgreven i industrien. På et tidspunkt der så drev, faren min var sjef i Leftal Gruve, som var en olivingruve. Han hadde fått amerikanske eiere som ville kutte råstofftilgangen til markedet for å få prisene, for de var jo monopolister Og Leftal Gruve var en dyr produksjonsseit når du hadde dagbrudd stenge mye ned.
Speaker 3:Så foreslår de først, at de skulle lage lager for laveradioaktivt avfall. Jeg synes han var en forferdig råd å gjøre. Så vi begynte å diskutere alternative løsninger, og den nye norske ledelsen som var i selskapet synes at det der med grønne datacenter var spennende, Så da gikk vi sammen med en gruppering i mål i vekstensetall for Bjørlo.
Speaker 3:Oss som var litt politisk connecta, så tenkte vi, at nå foreslår vi å lage det her til datacenter. Og i beste målestil, så skrev vi da to dager etter på pressemelding om, at vi er lenger i tid å jobbe med å bygge om her i Grunna, og man må tørre å være litt frekk.
Speaker 3:Og det resulterte i, at vi oppmerksomhet, vi fikk direkte støtte fra daværende moderniseringsminister, herland Røys, fra regjeringen, og før vi stod av det da, så skulle vi ut og finne partene. Men det vi gjorde da var at vi gikk til. IBM og sa det at nå har vi regjeringen på laget, nå må dere være med, ellers ringer vi HP Og så for å få til IBMlig et drømmelag av folk som syntes det var et kult prosjekt, og det er en stor læring av å vite at det er et emosjonelt prosjekt.
Speaker 3:Vi skulle gjøre en grue som er 20% større enn nærmest tunnelen i vei til et datacenter. Så vi snakket data, om at du bruker en halv time på i 80 kilometer i time å kjøre gjennom.
Speaker 1:Dere gikk ut og snakket med disse store aktørene. Hadde dere da en tanke om hvordan det skulle virke, altså teknologisk sett?
Speaker 3:Det er jo nedkjøling, og det er jo Det som fordelen med Lefta var, at det var en enormt areale under bakken, sikkert ferdigbygd. Det var gjenbruket av en gammel industriareale. Det var nærheten av fjord.
Speaker 1:Vi kunne br fornybar energi, så jeg bruker alt til å si til grunner at du må tørre å tenke hvis din idé var location dependent, altså sånn som et parkeringshus du bygger ikke et parkeringshus i en bitteliten by, det bygger du i Bergen.
Speaker 3:Location, location, location. Hva er location location for en datasenter? Jo, det er et sted med mye strøm, mye areal og tilgang til mye kjøling, Og derfor er det jo da distriktene mye mer regnet enn midt i Oslo sentrum. Der areal koster så mye Og derfor var det en kjempegod idé, Og det var først da jeg virkelig merket verdien av et nettverk, Fordi at det målige miljøet her med nettverket sitt og nettverket sitt med et emosjonelt, miljømessig, politisk korrekt produkt i distriktene fikk jo virkelig bein å gå på.
Speaker 3:Den ideen sånn at alle hadde lyst. Når vi pitchet der, så hadde folk lyst til å se det bli noe av. Alle hadde lyst til å spise åpningsmiddagen i left-of-rune og det ble noe av, og det er jo, for å være et emosjonelt produkt.
Speaker 1:Og åpnet seg.
Speaker 3:Og jeg glemmer aldri møtet med toppsjefen i IBM, morten Tolkelsen, når jeg hadde pitchet deg ferdig da på styrelok til IBM og sier han hvor mange er dere egentlig i det filmet deres? Og så sa han nei jeg tror vi er en mindre enn det du hadde i resepsjonen din, eller, og det synes jeg var kult da og et år etterp i Silicon Valley, på Stanford, på en sånn Nordic Green-konferanse.
Speaker 2:Ved siden av meg sitter han NHO-sjefen i Facebook.
Speaker 3:og så sitter da Elias Organization i Finland, bare sånn, så sitter jeg i midten, for det var jo en sånn norsk sponser som meg. Og så begynner de å spørre ja, hvor mange ansatte har dere?
Speaker 2:Så spør dere han ved siden av meg, han for han ved siden av meg, han sier 15, og så ved siden av meg, han sier 10, og det refererer til 10.000.
Speaker 3:Ja, ja, Og vi var jo fire.
Speaker 1:Ja, ja, Så jeg sa we're about four.
Speaker 3:Ja, og så holdt jeg på å si, but we're hiring now, so I'm guessing five next week. Men alt ut av da, da ville jeg jo nå også stå her.
Speaker 1:Tusen av, sa du, og alle, alle i det rommet?
Speaker 3:der trodde jo, at vi var denne.
Speaker 1:Ja, ja ja, jeg snakker litt sant. Ja, ja, fantastisk.
Speaker 2:Så den reisen tok litt av, og så ble vi litt sånn der kjæledeggen liksom sånn underholdning på messer, så vi gjorde noe ganske lurt.
Speaker 3:Vi lagde en video med filmene sitt nordvest 3D her i Måunder som vi pratet til. Som solgte Norge inn på tre minutter, og så jeg husker, hva filmen var da. Så det var Havringfjell og Fjord og Fjell og Bøna og alt mulig, og grunnen til at den filmen slå han. Det var jo for det første en utrolig kul lag av film med spektakulær sånn der vestlandsnatur. Men at det største problemet på en messe er at folk prater for lenge, sånn som du får problemer nå i intervjuet.
Speaker 3:Podcast går det fint, kjenner du Sindre? Ja, men left-out-gjengen brukte alltid 7 minutter og 52 sekunder. Uansett hva han For det ble opp på scenen og trykte play Følte filmen Nettopp Og der keyspeakere på ti minutter, og så hadde man alltid litt spørsmål. Så vi gikk aldri over tida og det var alltid spennende.
Speaker 1:Ok, yes, mange lærdommer her, men det er jo et kostbart prosjekt da. Hvordan klarte dere å finansiere opp det her?
Speaker 3:Du vi først. Altså, fastprisen vi fikk på bygget lett av var nesten 600 millioner kroner. Det var det før med oss.
Speaker 3:IBM veldig tidlig inne, den kostnadsberegnet det basert på tradisjonelle modeller. Og for datacenterindustrien som vi jobber i, har vi alltid vært mystifisert at alt skal være dyrt og alt skal være eksperter og så videre. Men det er egentlig bare. Det er ikke veldig ulikt å drive en oppstående installasjon i form av at du trenger kjøling og du trenger stabil. Så vi så for oss at vi måtte skaffe så mye penger og vi begynte å gå ut etter partner. Så først fikk vi med oss Sognefjøren Energi, som gikk inn med 20 millioner kroner. Så gikk vi inn med en del kapital selv og da hadde vi nok til å starte forprosjekter. Vi måtte bruke ett og et halvt år for å finne ut om det er mulig eller heltatt.
Speaker 3:Så klarte vi å få ve Grace-innsats. Ibm stilte med sine beste eksperter i et helt år, og så videre. Så vi klarte å lage en dugnadsinnsats, en delhuskapitalinnsats for prosjektet. Men så klart, så møtte vi jo BART veldig tidlig, for vi gikk jo to for penger. Og så tenkte vi hva gjør vi nå? Og det som skjedde samtidig var, at en aktør på av Entere Eiendom, vi hadde et stort konkurrerende prosjekt og det prosjektet det var litt sånn misforløyende at ikke vi var en del av. Og vi kontaktet Entere Eiendom og så at det prosjektet deres var veldig komplementært til vårt eget, og vi endte opp med å kjøpe 67 prosent av det caset mot at vi da hadde lov til dem å hjelpe Norges historiens største it-avtale på enkelt på 2 milliarder over 20 år, med hele Evreasa.
Speaker 3:Det var vi tre mann som jobbet med det Tre og en halv.
Speaker 1:Det var før dere kom til gang med å bygge infrastruktur.
Speaker 3:Før vi begynte å komme med leftall, vi hadde en derailing og begynte med et prosjekt i Oslo. Vi fant rett og slett ut, at vi skulle dyrke poteter. Det som skjer er jo, at dette her passer ikke inn i børsfoteringen til endre eiendom som vil ut av prosjektet. Det skaper så mye støy at det faktisk blir fire år med ett sak som går helt til høyeste, vi taper av det, men da går tida.
Speaker 3:Så i tre år så jobber vi nesten ingenting med leftall Det positive med den prosessen var jo at flere hadde observert at en sånn underdog fra Vestlandet hadde vunnet en 1 på 2-migraterskontrakt, så vi da solgte et byggepleks. Så da blir vi oppringt av et firma i Tyskland som heter Rital, som har lyst til å treffe oss. Og det er en litt kul historie for Rital e Han eier alt personlig Og Freedom Law han er også en fyrantrop. Det er han som trykker bibler på alle hotell i Europa og betaler for det Og er en såkalt Gideon, en sånn patron.
Speaker 3:Så han får vi treffe og vi gjennom misforståelse og gjennom litt sånn bondsk feilvurdering fra vår side Fremskridsforskning. Så neste måned var det ikke komponorutredning i dagen, nei, og da ringte sekretæren og sa, at han hadde hatt En av de hyggeligste middagerne han har hatt på lenge. Så han ville komme med sitt privatforløp til morgen.
Speaker 1:Fordi, jeg tok ikke mast om nå da.
Speaker 3:Ja, for vi var kjørt. Og dette her er kanskje den viktigste betraktningen Jeg vet om for min egen del. Det slår meg, når Ola Tergen i dag som ordfører kjenner ingen meg og spør, om han kan komme og ta en kaffe, så blir ikke jeg starstruck og lurer på, hva jeg skal ha på meg på kontoret den dagen. Ola stikker innom for Ola han er tidligere malermesteren.
Speaker 3:Han var tidligere minister her i Anderøys og sjef i en barnehage. Men hvis det hadde vært i Ber, helt annen holdning til det. Og sånn fungerer samfunnet. Så det er så. Vi testet det. Vi ringte alle stortingsrepresentanter fra Vestlandet på stortingsbenken. Vi fikk tak i alle i løpet av en halv time og alle var sånn hei, hva kan jeg hjelpe med det? tror jeg ikke gjelder. Hvis du er fra Oslo og er i galleriene, er det bare det. Business er at formålet ditt av autoriteter er medført veldig annerledes på bygda.
Speaker 1:Så før vi går videre til Leftal-Gruve og hvordan det har gått i etterkant her, hva tror du er de viktigste positive forutsetningene for å lykkes og som får en plass til målet i?
Speaker 3:Jeg tror det, å tørre å være litt sånn, vestlandsk å være, det tror jeg er ekstremt viktig. Jeg tror at det å komme her og jobbe herfra i seg selv er smart, for hvis du tenker at Norge er verdens rikeste land og regionene sør for oss og nord for oss er de rikeste regionene i Norge, så er vi midt i smørret i en global økonomi egentlig så er vi klare til å utnytte det.
Speaker 3:Så det bør jo være et potensialutnytt her da den nye naturlite forutsetningen på Vestlandet er mennesker som ønsker å bo her, og det ser jeg dem som flytter her for å jobbe i oppgås fra Oslo, har jo tatt et bevisst valg for å ha et annet type liv med andre kvaliteter. Det er mye mer stabile arbeidskraft, ikke så krevende på lønn, det gode, kreative utvikler.
Speaker 1:Det er forferdelig vanskelig, og det er jo mange som hver vekstselskap rundt omkring på Vestlandet og i Nord-Norge har jo ambisjoner om å få tilbake tredjevåringen. Hvordan skal den klare det å skilles ut her i Måle?
Speaker 3:Risiko vil bli avkapital. Den mangler fremdeles i Norge. Du begynner å komme inn fra utlandet via de store hømmene i byene. Men der blir jo utviklingen i byene. Men for eksempel for vårt miljø, som har ganske mye kapital og har investert om 700-800 millioner kroner de siste 10 årene i startups. Vi får tak i de folkene vi vil, nettopp på grunn av det og vi blir uken til åpning til grunner som ønsker å konsentrere.
Speaker 3:Noen ganger er vi flinke over det, andre ganger så tar vi feil. Og jeg husker da jeg satt med en Johan Brandt folk har hørt på det i London vi skulle på samme kurslag, og han syntes at min idé om left-out var det dummeste han har hørt noensinne. Altså datacenteret i Gruve. Du har et spill med fire barn, Du må jo holde kraften din. Vi har jo lett litt i etterkant. Det er jo enig om at han vant.
Speaker 2:Tilbake til gruver.
Speaker 1:Det er veldig masse vi kan snakke om Når det gjelder bygging av et økosystem For enten mennesker. Så det er jo en lidenskap for meg også. Men jeg har lyst til å bare avslutte Den gruveh historien først. Hvordan endte dette her?
Speaker 3:det endte med, at vi fikk med en tysker som synes det var søte vi fikk han med på et sånt nivå at han kom her med privatflyet sitt og da fant vi ut, at han skulle skjære mer og mer til deg.
Speaker 3:Så han landet da i det jævligste Vestlandsveien og sette ditt liv til selskapene på. Sånn 20 000 ansatte holdt på å spy han ned nakken på helikopteret. Han ville ta buss til Frankfurt igjen. Han orket ikke å fly hen. Men når han kom her, så hadde vi dillet opp gruva med lyskastere og krabbekokere, med tørr is og lyskjov og full restaurant der. Vi bygde opp der nede og sjarmerte han og dette her. dette har jeg lyst å være på Rett og slett Fantastisk.
Speaker 3:Så han satt på styrerommet mitt her, og så hadde ikke jeg helt oppfattet, at han hadde tatt på seg industri her i Maskasien, for jeg hadde jo hatt den i bilen min, og vi hadde kosepratet og alt mulig.
Speaker 3:Så vi var kødvis. Og så sitter vi da med 7-8 restledende direktører og våre folk. Og så sier han ok, i'd like to invest in your company and I'd like to host an event with 4000 of my closest friends in my private football arena in Germany, to announce it on the 4th of June next year. Og de andre sier, skammer, det var alt løs og så tenkte jeg, nå passer det seg.
Speaker 2:Jeg får en spøk, så jeg tar opp telefonen min.
Speaker 3:Så sier jeg Dr Loh, on the 4th of June I have a massage that day. Could we move it? Nei, gjorde du det, Hvor han blir helt still i rommet og ingen lo og jeg kjente svetteringen.
Speaker 1:Du kom for en flate sekund.
Speaker 3:Og så sier Fridhjelm Loh og will massage you myself. Så har det blitt helt stille igjen, Men det viser litt av den dynamikken vi hadde som skapte det investeringsklima.
Speaker 2:Når han gikk inn, så begynte vi å bygge gruva.
Speaker 3:Finansierte opp med 100 millioner fiskepenger i enkapital. Vi stilt med 50, han stilt med 50. Og og så kom, og da hadde vi med oss KC for de andre eierne her og Gunnar Karlsson og alle til å være med på det. Så fikk vi med oss Sparbanken Vest, sparbank som fjoravnda, innovasjon Norge, bygde det egentlig uten kunder og fikk faktisk så mye kunder på åpningsdagen at vi var cash positive. Dagen bestemte oss for at dette er så kapitalkrevende at vi trenger store og nye eier med en gang, for du kan ikke flytte gruva. Regionen vil jo tjene på det du har sett. Så vi gikk rett i et exit-løp sammen med Pareto. Det er det tre mest busy cases Pareto noensinne har hatt på det greiene her, når du sier busy, hva legger du det?
Speaker 3:Antall interessenter. Det er noe jeg aldri skal gjøre igjen. Jeg skal aldri være med å selge noe sånt igjen. Det er det jævligste jeg har vært med på. Når du kjører 10-11 møter om dagen i London, du har ikke pause mellom ingenting, og det er det jeg synes er krevende.
Speaker 1:Midt under covid-sluttforhandlingen.
Speaker 3:Så jeg ender opp med at Columbia Trendydle, som er største fond i verden på trøndelig som oljefondet, gjør sin første investering i Europa i Måløy.
Speaker 2:Det er litt tøft da.
Speaker 3:Så da gjorde vi en veldig god exit der, og det gjør jo at vi nå er oppkapitalisert og jobber videre, samtidig som gruva nå har blitt oppkapitalisert på to-tre ganger etterpå av de nye eierne for virkelig å satse. Og mine firmaer jobber jo enormt mye med de kundene og tjener masse penger på det.
Speaker 1:Så du har fått med at dere har etablert gruva her inne og det har gått så bra som det har gått, så Så det røper litt på klokka, ja, da.
Speaker 3:Ja, ja, vi har jo fremdeles i dag fem-seks mann som er fulltidsutleite i gruva, og det er jo modellen vår i målet. Altså, vi leier ut våre flinkeste folk til både management, til vanlige stillinger der inne fram til bedrifter har kapital til å ansette. Selv Vårt har lefta jo spesielt for en gigantversjon av Låklås, så der kan jo vi bistå herfra til evigheten, og den type posisjoner vi har, vil jeg nok ikke ansette selv. Så det å bygge opp i vårt nærområde har jo gitt oss vår største kunde, og sånn var jo historien bak videoen noe år også. Det var jo det, at vi kom i en person som vi da bistod om å byg våre selskap.
Speaker 1:Hvordan tenker du at du kan forvalte den kunnskapen dere har fått ut fra disse prosessene og føre det videre, slik at dette ikke blir det siste case, men et av mange?
Speaker 3:Nei, det prøver vi på nå. For det første er jo at vi må oppgjennom den ligaen og gjøre det tilgjengelig. kapital For noen år siden kunne vi 500 000 på bok, men for da tok Gunder imot 50-100 000 kroner for å få ut forprosjektstøttefinansjonen i.
Speaker 2:Norge.
Speaker 3:I dag, så tror jeg, at hvis du leker med noe særlig mindre enn 20-, 40-50 millioner kroner, så vil du slite litt i landa, og hvis du skal ha de virkelig gode casene, så går jo altså pre-se millioner kroner som pre-seed i Norge, og gjerne 1-2. Jeg sa det til Petter.
Speaker 1:Stordalen, når du sier 1-2, er det innskuddkapital eller verdi på selskapet?
Speaker 3:Nei, da tenker jeg på innskuddkapital. Så hvis det er 1-2, så er det kanskje en verdi på 10 millioner. Ja, typisk, men jeg. Jeg sa til han i en omgivning i dag, at det er jævlig urettferdig. Du putter inn to millioner i timber og får all medieoppmerksomhet i Norge. Vi har brukt på det tidspunktet 500 millioner på å bygge bedrifter i Måli og knappt fått oppsvar i Fjordnes. Og da sa han, at livet skal ikke være rettferdig Det skal ikke være rettferdig.
Speaker 3:Vi må jo, vi er jo ikke kjendis i mestår her. Så det eneste vi har, er penger, pluss at vi har kompetanse til å løfte en viss type startups, Og det er noe jeg ofte forklarer. Grunnen til at vi sier nei er ikke alltid for at ideen er dårlig, men vi anser oss selv som feil eier til å løfte det. For vi har også et ansvar til å si at her kan vi ikke gå inn, for at det her er til vidbare bud for selskapet.
Speaker 1:Hva type selskap vil dere se at de tenker da Altså, du snakker her om å bygge et fond, da.
Speaker 3:Ja, fond er litt farlig å si, for det er jo spesielle regler til det. Men et investeringsselskap gjør det vi alltid har gjort i Måløy, men sammen med kapital fra andre steder også Og det vil jo også si, at vi kanskje bare investerer i måløy. Men det vi bringer til bordet da som kanskje er uvanlig er det, at vi bringer til bordet en viss type nisjekompetanse innen å bygge teknologibedrifter og skalere dem. Altså den reise vi gjør med Wearby nå, der vi er en eierne, der har vi orkesterplass for å da.
Speaker 2:Det vi har gjort med.
Speaker 3:Leftal, det, at vi har solgt flere firmaer flere ganger, det, at vi har hentet store kapital jeg har vært med på nå og hentet, ja, nå var jeg med og hentet 600 millioner for et selskap. Nå altså, vi har den erfaringen her, ja. Men det klart kommerere til ideer, der inkubatorkunnskapen, vår realiseringskunnskapen, vår kan komme til nytte.
Speaker 1:Og hvordan tenker du altså, det er jo salg de her, å selge det inn, slik at dere skal få de beste ideene.
Speaker 3:Og det er klart at det vi gjør nå, nå, det vi gjør nå og nå har vi invitert en gruppering i Investore som faktisk kommer her i to uker nå, som er de fineste mannene på Vestlandet, når det gjelder å finne med Investore. Hadde vi fått med dem, så ville vi vært et nytt Vestlands Dream Team. Der har vi satt 40 millioner av. Men jeg tror ikke, vi trenger så mye avsatt kapital til å begynne med. Men vi setter av en del kapital og så inviterer vi andre inn på en tilsvarende ticket.
Speaker 3:Men det er klart, da vil ikke vi styre det selskapet, da vil det være et investeringsstyre som bestemmer hva man skal gå inn i, og da er det jo opp til ikke bare grunnen der å selge sin beste idé, men da må jo vi selge oss inn som det beste de har lyst til å gjøre det Riktig, og hvor aktiv er et sånt selskapsstyre i selve involveringen hos grunnerne?
Speaker 3:Det kommer veldig, veldig an på ideen. Noen ganger så setter du deg bak oss og bare er du skapellen i rommet som hjelper deg med de akkurat de tingene. Grunnerne driter, så jeg vet ikke om det hjelper deg med det, men der vi har vært aktive, har vi typisk gått inn og tatt CTO-posisjoner og styrleder-posisjoner. Og styrleder er typisk en mentor, for da du leder og bistår, og grunnen til at du ønsker det er at business er veldig nettverksdrevet og nettverket har veldig sjeldent en 20-åring.
Speaker 3:Det har noen som har vært der før Og det er ekstremt my mye lettere å gjøre business. hvis du kan ta opp telefonen og gjøre en samtale, så løser du et problem.
Speaker 1:Og hvilke stadier når du presid. Kan du forklare litt mer hva som ligger i det?
Speaker 3:Nei, altså, det er klart at dette der er jo et minefelt for at, hvis du ser på den amerikanske modellen, så da skulle du snakke om en Kevin Carlson her, for der har han 20 vekt av nå så er det jo helt andre regler som gjelder. Men en klassisk modell i Norge, så snakker vi om helt andre typer summer.
Speaker 1:Ja da, og det er vel det en må forholde seg til her, tenker jeg.
Speaker 3:Ja så jeg vil si at det man typisk gjør, at i tidlig, tidlig fase pre-sit, så kan vi være med, så, eller Måle Vekster og sånt, få dem til å hjelpe deg til å lage en avklaringshjørt av Innovation Norge og forhente noen hundre tusen for å finne ut om det er markedsavklaringsmiddel der. Og så kommer det jo da en fase der vi finansierer selskapet for kanskje å utvikle en MVP som du skal komme til Product-market fit på en måte, Og så kommer vi til en fase, sånn som vi tenker
Speaker 3:da kommer vi til en fase ok, nå ser vi at produktet fungerer, nå har vi en viss forståelse av markedet. Nå oppkapta vi det selskapet for å starte som et reelt selskap med ansatte.
Speaker 1:Da finansierer vi typisk for fire år, og da er det gjerne en sånn 10 million millioners investering.
Speaker 3:Og måten vi har gjort det på der er at vi har sagt, at vi lager en overkursmodell, derfor at grunnen der skal komme inn for aksjene dag 1.
Speaker 1:Og ikke bare for en som en opsjon så setter vi aksjekapitalen ekstremt lavt.
Speaker 3:Og så sier vi at vi garanterer for at resten av pengene skaffer vi. Om vi gjør det klarette være eller at vi må gi lån, så skal vi ordne det.
Speaker 2:Som regel er det noe, at man får en liten potfinansjon i Norge.
Speaker 3:Du får med bankene på noe, og resten må vi i svarelig lån inn i selskapet, som alle andre rundt deg ser på som enkapital, de lånene.
Speaker 3:Fordelen for investorene er, at de låed, så får man ned de pengene det som er positivt for selskapet, at bankene ser på det som enkapital, og det er positivt for grunnen til at det gjør at ticketen for å komme blir veldig lav. Så den modellen brukte jeg på mitt eget selskap da, og når man da er ferdig med en sånn type finansiering, så seiler selskapet fra sjøs. Men det vi også køtter inn da, det er alle administrative system, alle personalhåndbøker, ansettelseskontrakter, valgeregnskassfører, valgereviser, alt er standardmotelt Nå er det for møteprotokoll.
Speaker 3:Du får en sånn full pakke, så du som daglig redder Det selskapet på grunnen, du skal ikke bruke tid på noeet, når du da har lykkesett til fire år forhåpentligvis. Så vil man jo gå inn på noe man feilkaller for seri B, for det er jo så svært i utlandet. Men i Norge vil jo en seri B tradisjonelt sett være, at du gjerne tar en ny investor som kanskje har lyst til å, som er mer finansiell og vil løfte det vid når vi tok en SFE i left-off.
Speaker 1:Det høres jo fantastisk ut for en grunner, da Jeg har vært med og stått noen selskap, ikke allerede etter her, men det er klart det er en voldsom støtte, fordi det er krevende nok å jobbe med den ideen du har, og det skal egentlig bruke tid på to ting Det er vel produktutvikling og snakke med kunder, og resten veste av tid som tar tid fra det du holder på med Og det er ofte det jeg sier til grunner også som kommer og forteller ofte har man fått et veldig flott styre på plass og sier ok, men dette er et styre som kommer til å kreve bare rapportering.
Speaker 1:Det er ikke det du trenger.
Speaker 3:Du trenger et uformelt styre som kan stille opp for deg en fredagskveld fys på video en styre tar seg en whisky og så får du det innspill du trenger. Du trenger et ekstremt tilgjengelig, tolerant styre som tilhører til, at du styrer til likviditet nå fremover og mer på det du har sagt Ikke styre som forlanger 40-siders forretningsplaner og rapporter og modeller, og vi er faktisk inne og hjelper.
Speaker 3:Vi kaller det startup-kompetanse. Det er blitt veldig poppisk nå, at store aktører går i sammen for å lage en startup Og så bruker man en lov med penger på det. For det har man, men så skjer ingenting. For det man ikke har, er startup-kompetansen Det å lede mennesker i en startup-mentalitet. Det sliter ofte i stormer. Veldig spennende, sindre. Hvor tid håper du at det her skal være på plass? Nei, nå er fremdeles planen, at dette her skal opp til eierne, våre i september-oktober, der vi skal gjøre et vedtak på hvilken form vi skal velge på det.
Speaker 3:Men det er veldig enkelt, for enten blir pengene i et felleselskap, som vi har valgt å kalle for vyrd, det kommer etter hvert, Ellers vil jo pengene bli letet ut i eierne, som også sitter på hver sin investeringsselskap. Sånn at pengene forsvinner jo ikke ut noen steder.
Speaker 1:Jobber den fortsatt med? hvilken eiere som skal være med?
Speaker 3:Ja, det gjør den, Og det er klart. Det blir en diskusjon noe vidt at vi føler at det beste nå er å gjøre det her i egen regi i Måløy. Det kan være en diskusjon, eller om vi nå skal åpne helt opp og si at nei, vi er fornøyde med 21% av det nå gjør vi det samme i Fyndra, fastavange, bergen, århusen og så videre så utrolig spennende jeg håper, det her merker jo at det når vi er ute og snakker med folk, så er det ofte jeg tenker oi, nå skal jeg møte den og den investoren.
Speaker 3:Oi, oi, det er med store, flotte navn.
Speaker 2:Så skal jeg stå her jeg må nesten gjøre omkjøring for at det finnes.
Speaker 3:Men så opplever jeg faktisk Det nærmeste miljardet som er generert eksternt og internt av penger. Det er impact investment på et drittested. Det merker Rema 1000, og det er noe av det strangere.
Speaker 3:Og når jeg da får høre at det er det vanlige folk går inn med, til og med, sånn som Petter Stordal har gått inn med et par millioner kroner, oddfeld går typisk inn med 5.000 til en million i det, så har vi ingenting å skamme oss over. Når vi har gått med 10 millioner i Nord, 10 i Låklost, nå flere hundre i Merby, mange hundre i Lefthal. Så det jeg synes er kult er, at vår modell den funker til og med blant de store.
Speaker 1:Og verden blir litt mindre. Da Føler du, at du konkurrerer like mye med europeiske destinasartsmiljøer, vil på en måte konkurrere mot om de beste ideene er de beste hodene.
Speaker 3:Nei, altså, det er klart at jeg primært tolker rundt i gamle sommerfjordene. Og der er det skrikemangel på privatkapital?
Speaker 3:Så det skal jeg også utfordre uten å spørre Er ideene go? For det er fremdeles et nåløye, for det er ekstremt mange som har gode ideer. Jeg har opplevd at folk som får nei på telefonen har en ny idé de gjerne vil pinche samtidig, for det var en idé de kom på lunsj samme dag Og vi kanskje likte den litt bedre. Jeg føler at grunndøymarkedet er litt sånn infantilt, og så føler jeg at grunnen til at jeg er for lite er at jeg er villig til å ta risiko altså folk kommer med ideer og det er viktig å jobbe med bank.
Speaker 3:Det jeg alltid spør meg om i banken, i store styresaker jeg er styreleder i en bank. Det er liksom ja, men hvem tar risikoen? hvem har skin in the game? er det litt ferdig? det er ofte jeg sier, til grunn av at, du vil ikke engang si opp jobben din, du vil at jeg skal betale 10 millioner i det, og så skal du ha betalt det ut for det du har gjort på kveldstid siste året, og så skal jeg finne et team som skal bygge det, og så skal du jobbe dugnavnsrådig på kveldstid.
Speaker 1:Det er liksom din innsats, da tar du ingen risiko, da gjør det ikke vondt for deg som kanskje har funnet en eller annen form for project market fit, for da har du blødd og svettet selv først for å komme frem til det?
Speaker 3:Jo, absolutt, men da har jeg mye mindre å bidra med. Det er det eneste. Det jeg kan bidra med da er kanskje en oppkapselstilling eller en exit og så videre, men der vi virkelig har noe å bidra med er å få firmaene opp å og en sunn god mentalitet.
Speaker 1:Så må dere være veldig flinke til å plukke de gode og riktige ideene og i kombinasjon med de gode grunnerne definitivt.
Speaker 3:Men nå skal det sies, at nettopp på den veibare prosjekten vi opplever der så det er jo sånn ordentlig selvtillitskiller å se måten vi gjør det på andre steder. Altså når vi kramler om det er noen poeng å ha en analysannons i Fjordnes, så kjøper de 1,4 millioner trær i Madagaskar.
Speaker 2:Det gjør noe med hodet ditt når du skal utføre marketing.
Speaker 3:Jeg husker jeg jobbet som en idiot sammen med LeftUp, et par marketingsevent. Vi fikk låne det norske ambassadet i London og så fikk vi så mye internasjonale gjester endte opp å få lov å ha de ambassadeboligen. Vi hadde tatt aspart i ambassadeboligen, betalt av de som kom. Vi fikk leie andre etasje på National Science Museum. det hadde vi gjort før. Vi hadde konsernleder og topper fra Intel og andre som kom over Invitasjon kommer fra den norske stat med en riksløve.
Speaker 3:Så fikk jeg fem helsider i The Times Lørdagsutgaven derfra Og tenkte jeg, nå kommer kundene å ringe. Ikke en jævla telefon 220 mennesker, på en bit, på en venn til London. Fem helsider i The Times.
Speaker 1:Sett meg i edition, ikke en telefon.
Speaker 3:Så den har jeg liggende. Så det ringer noen som ser det fra Bergen, som skal selge meg en halvsidig bete, så sier jeg, nå skal jeg sende deg den her jeg fikk ikke tjent telefonen. Slutt med det du gjør med finner på noe annet.
Speaker 1:Ja, det er helt sant. Hvordan tenker du vi rekker vel litt om det. I forhold til vekst organisk vekt versus å putte penger i vekst. Hva er det du gjør, hva er det du gj? vekt versus å putte penger i vekst. Hvor tid bør en egentlig begynne å putte penger i vekstfasen, altså for å rekruttere kunder da?
Speaker 3:Vi har jo lovklart gjort flere oppkjøp, og det har. men det kommer, at man har analysert markedet og sagt, at de markene kommer jo sitt gjengelig, hvis vi ikke har folk der. Og det er klart, at det som har væ paradoks i den der digitaliseringshverdagen, der alt skal i skia, for vår del, alt er jo cloud, cloud, as a service.
Speaker 3:Det er jo det, at en gang vi kommer til å bo sånn som hybrid. Du hører om hybrid cloud, du hører om edge, du hører om fog og leaf og alle de nye teknologiene. Det er egentlig kodeord for folk som et eller annet sted sier fa bare, at vi fikk ikke alltid skia, men vi kan få, og det er det nye hybrid cloud er det nye nei, det betyr at du ikke fikk det fullklad ja, ok, da så det er klart at det vi gjør er at hvis en idé kan skalere som en pure as a service, som et regnet cloud-produkt, sånn som Vrby, så kan du virkelig putte penger på marketing, for da handler det om å ta en posisjon.
Speaker 3:Men hvis produktet ikke kan vokse sånn, hvis det krever for mye manuelt arbeid og for mye implementering, så er vi mye mer sånn inclined til å tenke at da kjøper vi opp parten av andre steder, vi kjøper opp s fordeler frem til vi klarer å utvikle selskapet til å kunne leveres as a service Lovkloss. Så skulle det leveres as a service i løpet av to år. Hele vårt livsmodell skal kunne det. Det var jo vi sjanseløse på for ti år, siden vi startet.
Speaker 1:Veldig spennende. Vi tar en liten pause og snart tilbake med tidkjappe med Sindre Kvardheim. Ja, da er vi tilbake med avslutninger på podcasten der, og da har vi deg vanlig i tidkjappe spørsmålene, sindre, og der kan du svare. Du klarer nok ikke det, men du kan svare kort på det, hvis du vil. Vi ser, er du klar?
Speaker 3:Ja, vi prøver.
Speaker 1:Her kommer tidkjappe med Sindre Kvarlein. Hva er det beste rådet du har fått som grunn til?
Speaker 3:det. Hva er det beste rådet du har?
Speaker 1:fått som grunn. Det er ikke din jobb å være likt av alle. Veldig bra. Hva er en viktig egenskap du må ha for å lykkes i en liten bedrift. Aldri gi opp og være god å styrte. Likviditet. Ok, det var et presist.
Speaker 3:Har du en bok eventuelt en podcast du vil anbefale og hvorfor Jeg vil anbefale Steve Jobs sin kjødbiografi, for han var min store helt inntil jeg la oss den og tenkte at han ville jo aldri kunne vært en leder i Norge. Så det var en sånn omvendt læring.
Speaker 1:Ok, greit, da kom jeg seg i andre runder. da Har du en favorittproduktivitetsverktøy på jobb.
Speaker 3:Vårt eget utviklet verktøy, actionenter, som er spydspissen vår og fremtiden av selskapet vårt.
Speaker 1:Du kan fortelle litt om det da.
Speaker 3:Det er en totalløsning for industri. Den er en løsning som skal gi kunder alt av integrasjon og readiness for Industry 4.0 uten å måtte bruke det store. Det er et produkt som egentlig bare det store i dag kan få tilbud om, som vi nå lager, som nesten en sånn dunas, innsatt sammen med kundene våre, for vår kundemasse. Så den er klar nå i andre versjon og skal bli vår spilspids framover. Den inneholder alt, som en normal industribedrift trenger av timeregistring.
Speaker 1:ERP-systemet da.
Speaker 3:ERP, crm produksjonsstyring.
Speaker 1:Hvorfor skal jeg velge Active framfor en av de store, som du sier?
Speaker 3:Du skal velge Action, action, ja Den skal du velge rett og slett for at du kan ta alle it-kostene dine du har i dag uansett, og så kan du hive deg med en skuff og så får du samme it-kostene eller billigere for meg, men totalløsning. Det er alltid integrert.
Speaker 1:Og den er bygd med våre mest kompliserte. Det store er det, men det fine er, at det er integrert. Når du sier store, er det sånn som SAP og Oracle og disse her. Dere konkurrerer litt mot Spennende. Det må vi sjekke ut.
Speaker 3:Hva er en favoritt fun fact om deg selv som ikke alle vet om? At jeg har et mellomnavn som egner seg veldig dårlig på visakort. Hva er det da For det finnes ikke ø på visakort. Vi har et mellområde som heter Høyre Har du det? Kretsk. Du bruker ikke det internasjonalt da, fordi jeg var på en restaurant og jeg passerte dem de gåsøyene, og så lo de veldig.
Speaker 1:Ellers er du en aktiv musiker da? Du har jo spilt en plate nylig.
Speaker 3:Ja, Du er jo aktiv musiker da. Du har jo spilt en plate nylig. Ja, ja, det vet kanskje en del om da. Nei, jeg har ikke.
Speaker 1:Ja, ja, men ikke det som ikke kjenner deg.
Speaker 3:i alle fall, da Jeg bruker å si litt på spøk, så bruker jeg å si, at jeg er musiker, så driver jeg IT-selskap som hobby. For det var jo musikere. jeg egentlig ville bli til en del av dukkant da, men sammen med mine, sammen med Disam-gutta og en som heter Børge Peter Snøvleir, som er en fantastisk gitarist.
Speaker 1:Så det har vært en bucket list å få gjort det. Ja, det var kult å følge med på sosiale medier. Kan du nevne en person som har inspirert deg da, og hvorfor denne personen?
Speaker 3:Steve Jobs, før han la spoka.
Speaker 1:Ok, fantastisk, det var det, sindre. Tusen takk for praten. Jeg tror vi kunne suttet her hele dagen og pratet. Det gikk veldig bra. Nå har vi et format på en time. Det kommer en lengre versjon, så tar vi den også. Vi gjør det Veldig bra. Takk skal du ha, hei. Teksting av Nicolai Winther.